Fra boka: Langholm, G. m.fl. 2011: Forskerfrøboka. Barn og natur. Fagbokforlaget. 256s. isbn 978-82-450-0957-6 kapittel Stein og fossiler i barnehagen av Merethe Frøy/and, Signe Lise Frøy/and og Jørn H. Hurum Steiner finnes overalt, de er lett tilgjengelige for alle, og de fleste barn fyller lommene sine med dem. Derfor er stein et tema for barnehagene. Utfordringen er at få av de voksne har grunnleggende kunnskap om stein. Dette ønsket vi å finne en løsning på, og her er resultatet av ｦｯｲｳ￸ｫｾｴＮ＠ I barnehagen hvor forsøket ble gjennomført, hadde barna lenge lekt lavalek. Det var et godt utgangspunkt for å starte et tema om stein og fossiler i barnehagen. Vi ønsket å gi gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor geologi. Kanskje kunne dette gi barna et positivt forhold til faget og motivasjon for å lære mer. Det var det vi ønsket å få til med temaarbeidet vårt. Vårt tema kommer inn under det fagområdet som i rammeplanen kalles «Natur, miljø og teknikk». Her heter det blant annet at barn skal bli kjent med og få forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær. Rammeplanen gir fem prosessrnål for hva barnehagen skal bidra til, og vi siterer punkt 4: «Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden» (s. 39). Stein er ikke nevnt spesielt, men det hører inn under tema landskap. Geologi er et fag som er forholdsvis lite kjent. Når barn kommer med steiner som de undres over, 225 F ORSKERFR0S0KA har de voksne lite kunnskap om steinene og kan gi lite informasjon om dem utover: «Å, så fin! Se så fine farger!» Derfor anser vi det som viktig at før målene og arbeidet med temaet beskrives, gir vi en enkel innføring i den geologiteorien personalet trenger for å gjøre stein spennende. Hva er stein? Stein, eller bergarter som geologene kaller dem, kan deles opp i tre grupper: magmatiske bergarter, sedimentære bergarter og metamorfe bergarter. Nesten all stein kan sorteres i en av de tre gruppene. Klarer du å skille de tre gruppene fra hverandre, vil du også kunne klare å gjenkjenne de fleste steiner i naturen. Her vil vi gi et verktøy, en systematikk, som kan bidra til dette. Og ikke nok med det: Klarer du å identifisere en stein innenfor en av de tre gruppene, har du også en historie å fortelle om den steinen, historien om hvordan hver av de tre gruppene har blitt til på. Geologene kaller det dannelsesprosesser. Jordas oppbygning Før vi starter på beskrivelsen av de tre prosessene, ønsker vi å si litt om jorda. Deler vi kloden vår i to, kan den minne om et eple. I midten er det en kjerne slik som på eplet. Rundt kjernen er det et tykt lag, slik som fruktkjøttet. Dette laget er stein som delvis er størknet og delvis smeltet. Ytterst er det et tynt lag som kalles jordskorpa, slik som skallet på eplet. Jordskorpa er ikke som skallet på eplet, et sammenhengende skall som beskytter fruktkjøttet inni. Jordskorpa er satt sammen av biter som i et puslespill, men bitene ligger ikke i ro, de beveger på seg. Noen steder kolliderer de, og andre steder beveger de seg fra hverandre. I grensen mellom bitene er det mye jordskjelv og vulkaner. Norge ligger midt på en slik bit, derfor er det lite jordskjelv og ingen vulkaner her nå. Men slik har det ikke alltid vært, og det kan steinene vi finner i Norge, fortelle oss mer om. 226 STEIN OG FOSS I LER I BARN EH AGEN De tre hovedgruppene av stein For å kunne lese historier i stein må vi først kjenne til de tre hovedgruppene og hvordan de er blitt til. Her følger det en beskrivelse av hver av dem. Smelte De magmatiske bergartene har vært en steins melte (flytende) som er størknet og blitt til stein. Det finnes mye steinsmelte under jordskorpa, som presser seg opp mot overflaten gjennom sprekker. Vulkaner er slike sprekker som når helt opp til overflaten. Når lava fra en vulkan størkner, blir den til en magmatisk bergart. Det som skjer når en smelte størkner, er at grunnstoffene i steinsmelten begynner å binde seg sammen til faste stoffer og danner mineraler. Til slutt har alle grunnstoffene bundet seg sammen til mineraler, og smelten er blitt en fast bergart, en magmatisk bergart. En smelte som bruker lang tid på å størkne, blir til en magmatisk bergart med store mineraler som gjør at vi kan se dem uten forstørrelse, mens en smelte som størkner raskt, blir en magmatisk bergart med veldig små mineraler som ,vi bare kan se ved hjelp av mikroskop. Mineralene har ulike farger og gjør at de fleste magmatiske bergartene ser prikkete ut. Oppknust De sedimentære bergartene har vært sand, grus og leire som er blitt samlet på samme sted over veldig lang tid, de er blitt «kittet» sammen og blitt til stein. Sanden, grusen og leira er oppknuste bergarter av alle slag og kalles sedimenter. For at sedimentære bergarter skal bli til, er det nødvendig med tilgang på mye sedimenter, noe som kan transportere sedimentene, og et sted å lagre sedimentene over lang tid slik at det blir tykke lag. En elv som renner nedover fjellet og ender i en innsjø eller havet, har alt dette. Elva sliter på fjellet og river av småstein og grus, og noen av dem knuses ned til sand og leire under transporten nedover fjellsiden. Når elva møter innsjøen eller havet, mister den noe av farten og klarer ikke lenger å transportere de tyngste sedimentene. De faller ned til bunnen. Det er bare de letteste sedimentene, slik som leire, elva klarer å transportere ut 227 FOR SKERFR0S0KA på havet før den mister farten helt og restene av sedimentene faller ned på bunnen. På den måten sorterer elva sedimentene, det tyngste i vannkanten av innsjøen og det letteste lenger utpå dypet. Når dette skjer over mange tusen år, ja, millioner av år, vil elva etter hvert samle tykke lag med sedimenter på bunnen av innsjøen eller langs kysten. Slik går det til at elver er med på å slite ned fjell til flatt landskap og fyller igjen innsjøer og hav til tørt land, samtidig som lagene med sedimenter kittes sammen til sedimentære bergarter. Sammen med sedimentene samles det også opp døde planter og dyr på bunnen. Dersom de ikke råtner bort eller blir spist, kan de bli fossiler i de sedimentære bergartene. Forandret De metamorfe bergartene har vært gjennom en endringsprosess. De har vært en type stein og blitt forandret til en ny type stein. Endringsprosessen skyldes varme, trykk eller begge deler. En stein som blir varmet opp, presset sammen, dratt i ulike retninger eller alt dette på en gang, forandrer utseende og blir en ny stein. Geologene sier at steinen har vært gjennom en metamorfose. Jo varmere det har vært, eller jo kraftigere presset har vært, desto vanskeligere er det å kjenne igjen den opprinnelige steinen. Når sedimentære lag blir veldig tykke, kan de nederste lagene bli presset så hardt sammen at de ikke lenger er sedimentære bergarter, men blir forandret til metamorfe bergarter. Det skjer også en forandring av steinene når to jordskorpeplater kolliderer og lager en fjellkjede. I kollisjonen blir steinene presset sammen, dyttet ned i dypet og dratt i alle retninger slik at steinene blir forandret. Alle bergarter kan bli metamorfe. Selv en metamorf bergart kan bli forandret til en ny metamorf bergart. Metamorfe bergarter er derfor ofte gamle, fordi de har vært gjennom minst to forskjellige prosesser som hver tar lang tid. Det tar for eksempel lang tid for en magmatisk bergart å størkne nede i jordskorpa og like lang tid å forandre seg til en metamorf bergart i en fjellkjede. Vi kan se resultatet av endringen ved at prikkene er dratt ut til striper. En metamorfbergart ser ofte stripete ut. Stripene kan være korte eller lange, de kan være rette eller foldete (bølgete), tykke eller tynne - det kommer helt an på hvilken stein den var før metamorfosen, og hvor kraftig metamorfosen er. 228 STEI N OG FOSS I L ER I BARN EH AG EN Alle steiner har en historie å fortelle Når vi klarer å skille stein i de tre gruppene, vil vi også kunne bruke steinen som utgangspunkt for dramatiske historier - historier om vulkaner som spruter lava, om jordskorpeplater som kolliderer og lagerfjellkjeder, og om elver som skurer ned fjell og tetter igjen innsjøer og hav. Steinen blir på den måten spennende historiefortellere, som også et barn på fire år kan lære å «lese». Men for å kunne lese steinen må man lære seg «steinspråket». Det betyr ikke geologenes tunge navnsetting og uforståelige faguttrykk, men å lære hva som er viktig å observere på steinen. Vi har valgt å ta utgangspunkt i viktige trekk ved steinens utseende og definere det som steinens «språk». Slik har prikkene blitt fortellingen om de magmatiske bergartene, og stripene og foldene (bølgene) har blitt fortellingen om de metamorfe bergartene. For de sedimentære bergartene var det litt vanskeligere å finne et felles mønster. Her har vi i stedet valgt å fokusere på at de sedimentære lagene ligger lag på lag, som lagene i en bløtkake eller bøkene i en bokstabel, med fossiler av og til innimellom lagene. Prikker, striper og «lag på lag» blir utgangspunkt for å sortere og systematisere stein. Systematikken kan ikke brukes på alle steiner, men fungerer for de fleste. Dette er et språk som en fireåring lett seg. Etter utprøving viser det seg også at dette er et språk kan ｬ￦ｲｾ＠ som fungerer for alle som er nybegynnere, enten man er 4 eller 70 år. Språket inneholder noen få helt vanlige ord som er lette å huske, og som alle forstår. Det gjør at barnet (eller den voksne) kan fokusere på innholdet i stedet for å bruke energi på å huske ordene. Gi dem gjerne de geologiske begrepene også, mange barn liker å lære nye ord, men poenget er at ordene ikke skal være sperrer for å forstå stein og steinenes historie. Etter hvert kan systematikken utvides med ulike prikkete steiners historie som alle er litt forskjellige, men det de har til felles, er at de en gang har vært en smelte. Fortsett gjerne med forskjellige stripete steiners historier og forskjellige «lag på lag»-steiners historier. Det finnes noen eksempler på dette i boka Stein av Frøyland og Hurum (2007). 229 F O RSK ERFR 0BOKA Målet med steinprosjektet Målet med steinprosjektet slik vi har lagt det opp, er å hjelpe barna til å lese steinens historie. Det vil si at de må kunne lære seg o å gjenkjenne mønster 'i stein (prikker, striper og «lag på lag») O å koble mønster med en av de tre dannelsesprosessene O å kunne de tre hovedgruppenes dannelsesprosesser For å nå disse målene er det viktig å starte med mønster. Gi barna en forståelse av hva et prikkete eller stripete mønster er, eller hva man mener med lag på lag. Ta utgangspunkt i ting som barna allerede er kjent med, som klær, stoff, papir, glass, bøker osv. når du skal illustrere mønsteret. Først når mønsteret er introdusert, kan barna studere stein. Her gir vi en beskrivelse av hvordan dette kan gjennomføres, og med flere eksempler på aktiviteter. Opplegget er beregnet på minst to uker med hver hovedgruppe, til sammen minst seks uker hvis aktivitetene gjøres en til to dager i uka. Her kommer en beskrivelse av hvordan førskolelærere kan arbeide med stein sammen med barn i alderen fire til seks år. Hvert barn bør ha en arbeidsbok, heretter kalt feltbok. De prikkete steinene - magmatiske bergarter Jakten på prikkene Start med ting som har prikkete mønster. Samle sammen gjenstander med ulike typer prikker, store, små, forskjellige farger, tettprikkete eller prikker som er langt fra hverandre, fargerike prikker eller prikker med bare en farge. Be barna selv om å beskrive hva de ser, og sette ord på hva som skiller dem, og hva som gjør dem like. Slik vil barna selv sette ord på at et prikkete mønster kan se veldig forskjellig ut, men at det de har til felles, er at de ser prikkete ut. Først etter at mønsteret er introdusert, kan barna få studere en prikkete stein eller flere, gjerne med ulike typer prikker. Gode prikkete steiner kan være granitt, rombeporfyr og larvikitt. Sørg for at steinene er minst en neve store slik at mønsteret blir tydelig. Jo mindre steinen er, desto vanskeligere er det å se mønster. 230 STEI N OG FOSSILER I BARNEHAGEN Barna samler steiner Bilde 6.1 Prikker på utstilling. Etter introduksjonen kan dere ta en tur ut i barnehagen eller i nærområdet der det finnes løs stein, og be barna om å samle prikkete steiner. Har dere mulighet for å ta barna med inn i skogen eller et annet turlandskap, er det også fint. Vi anbefaler at barna samlersteiner som er like store som sin knyttneve eller større. Det er igjen fordi mønsteret er tydeligere jo større steinen er, og fordi det også begrenser antall steiner barna orker å bære med seg. Det er ikke antall stein som er viktig, men at de er prikkete, og at barna velger en eller to som de liker best. Stein kan brukes i en utstilling De innsamlede steinene kan brukes til å lage en utstilling i barnehagen. Be barna om å velge ut en hver og vaske den med såpevann og 231 F O RSK ERFR 0S0KA oppvaskkost. Hver stein bør få en etikett der det står navn på barnet som fant den, stedet hvor steinen ble funnet, og eventuelt navnet på steinen dersom dere kjenner det, men det er ikke viktig. Når barna samler stein til utstillingen, er det viktig at de merker seg hvor de fant den. La hvert barn ha en feltbok hvor de kan tegne steinen og stedet de fant den, og få hjelp til å skrive stedsnavnet. Kanskje kan de ta bilder som dere kan lime inn i feltboka når dere er tilbake i barnehagen. Geologer som samler stein, har alltid feltbok og kamera med seg for å dokumentere hvor steinen er fra. Denne øvelsen er ikke så viktig for hovedmålsettingen om å lære å lese steins historie, men kan være med på å gjøre innsamlingen enda mer innholdsrik for barna. Andre prikkete ting Når dere er ute og samler prikkete steiner, kan barna også lete etter andre prikkete ting, som sopp, greiner og blad, som dere også kan ta med til utstillingen. Det finnes bøker om prikker, slik som «Prikk og Flekk»-serien, som kan være fine å lese når dere holder på med prikkete steiner. Feltboka kan også brukes i barnehagen der barna kan få tegne prikkete mønster, prikkete steiner eller andre prikkete ting. Bruk gjerne tid på det prikkete mønsteret, be barna finne prikkete ting hjemme, be dem lage kollasjer av prikkete materiale, la dem få utforske og oppdage hvor mye rundt dem som er prikkete. For de barnehagene som er i en by eller et større tettsted, kan dere ta en tur ut og studere bygninger av stein. Finner dere bygningstein som er prikkete? Det hele blir en jakt etter prikkene. Etter hvert som barna mestrer å gjenkjenne prikkete steiner, er det på tide å introdusere de prikkete steinenes historie. De prikkete historiene Alle prikkete steiner har en gang vært en steinsmelte som har størknet og fått et prikkete utseende. Barna bør få en forståelse av hvordan noe som er flytende, kan størkne til fast stoff. Helst bør det være flytende når det er varmt, og fast når det er kaldt, for det er det som skjer med steinsmelte som avkjøles og blir til en fast, prikkete stein. 232 S TE I N OG FOSS I L ER I BA RN EH AG EN Eksperimenter med varmt flytende stoff som avkjøles til fast stoff Her er det mange eksperimenter som barna kan være med på: vann som fryser til is og smelter igjen, en smeltet sjokolade som stivner, og det vi brukte: stearin som stivner. Når stearinlyset tennes, smelter stearinen. Hell den på et ark slik at den størkner og blir fast igjen. Kanskje barna også har noen forslag til ting som smelter når det blir varmt? Be barna om å utforske dette på egen hånd. Kanskje de opplever situasjoner hjemme der noe går fra flytende til fast. Dette kan de tegne i feltboka, eventuelt ta bilde av. Diskuter med dem det de har funnet ut. Prikkete historier: lava og vulkaner Noen ganger kommer den flytende steinsmelten opp til overflaten på jorda gjennom en vulkan. Steinen som størkner på overflaten, vil ikke alltid få et prikkete utseende fordi prikkene kan være for små for oss til å se dem, men de er der dersom vi studerer steinen med forstørrelsesglass. Steinsmelte som ikke rekker å komme opp til overflaten før den størkner, er den som har tydeligst prikkete utseende. Uansett om steinsmelten kommer opp til overflaten eller ikke, har den vært i et område der det er vulkaner. Derfor mener vi det er helt greit å fokusere på lava og vulkaner som viktige historier til de prikkete steinene. Barna lager vulkaner Barna kan tegne eller male vulkaner, lage modeller av dem, lese i bøker om dem og lage vulkaner i sandkassen. For å lage en vulkan . trenger du 1,5 liter Pepsimax og en pakke med mint Mentos. Det må være Mentos i en rull og ikke i eske, det gir best effekt. Grav ned flaska i sandkassen og bygg en sandhaug rundt slik at flaska ligger inni en vulkan. Skru av korken og slipp 4 Mentos samtidig ned i flaska. Pepsien reagerer med Mentosen med en gang og spruter opptil flere meter opp i lufta. Det er ikke alltid det går like bra med en gang, så sørg for at du har nok til flere forsøk. Dere kan gjerne eksperimentere med ulike typer Cola light og ulike typer Mentos og finne ut 233 F ORSK ERF R0BOKA hvilken dere får til å sprute høyest. Dette er et engasjerende og helt ufarlig eksperiment. Barna kan dokumentere resultatene i feltboka si med både bilder og tegninger. Youtube (www.youtube.com) har fantastiske videoer av dette fenomenet (søkeord «mentos and diet coke»). Du kan også lage en vulkan ved å blande konditorfarget eddik med natron eller bakepulver. Bøker om vulkaner Det finnes mange bøker om vulkaner, noen forteller om vulkaner som var aktive for lenge siden, slik som Vesuv og historien om Pompeii. Andre bøker tar opp ulike typer vulkaner, de med lava som er veldig flytende, og de med lava som er veldig seig. Vulkaner er et tema det går an å fordype seg i. Filmer av vulkaner ... Det finnes også mange naturfilmer om vulkaner som dere kan se, eller dere kan søke etter vulkaner på nettstedet Youtube (søkeord for eksempel «vulcano eruption»). Der finnes det mange korte filmer av vulkanutbrudd. Sjekk om det har vært et vulkanutbrudd i uka dere jobber med vulkaner, på USGS nettsted (http://www.volcano.si.edu/ reports/usgs/index.cfm? content=worldmap). Finn stedet på en globus. Dramatiser en prikkete stein For å illustrere hvordan prikkene blir til når en steinsmelte størkner, kan dere leke lavaleken. Kle en voksen i et mørkt dynetrekk. Finn fram klistrelapper i forskjellige farger og rund form (klipp dem runde om du ikke finner det i butikken). Den voksne beveger seg inni dynetrekket for å illustrere at den er en flytende lavaklump. Når lavaen kjølner, begynner den å størkne. Be barna om å sette på klistrelappene. De skal illustrere mineralene som begynner å vokse i den avkjølende lavaen. Jo kjøligere lavaen bli, desto mindre bevegelig er den, og desto flere prikker får den. Til slutt er den helt stille 234 STEIN OG FOSSILER I BARNEHAGEN (fast) og full av prikker med mange farger. Den har blitt en prikkete magmatisk bergart. Prikkete steiners historier I boka Stein (Frøyland og Hurum 2007) finner dere flere prikkete steiners historie som dere kan gjenfortelle for barna. Granitten er den vanligste prikkete steinen, og kimberlitten er den mest sjeldne, men tilgjengjeld har den en veldig spennende historie. Prikkete historie i utstillingen Sammen med de prikkete steinene i utstillingen kan barna lage en modell hver aven vulkan eller male et maleri av et utbrudd, slik at utstillingen gjenspeiler de prikkete historiene. 235 Bilde 6.2 De prikkete steinene. F ORSKERFR0BOKA De stripete steinene - metamorfe bergarter Jakten på stripene Nå skal vi ta for oss den andre steinfamilien. Gjør det tydelig for barna at nå er dere ferdige med den første steinfamilien og skal fortsette med den neste. Repeter gjerne at den første steinfamilien ser prikkete ut og har en gang vært en steins melte (lava). Start på samme måte som med prikkene, med en masse forskjellig ting som barna kjenner til, og som har et stripete mønster. Pass på at du har tynne striper, tykke striper, noen striper som er bølgete, striper med mange farger, tette striper og striper som er langt fra hverandre. Be barna om å beskrive hva de ser. Få dem også til å se etter forskjellene, men at det de har til felles, er at de ser stripete ut. Stripete steiner som er gode å introdusere for barna, er ulike typer gneis. Det finnes gneis som bare har antydning til striper, og så finnes det gneis som har tydelige striper som bølger seg. En pen, stripete stein er mylonitt, men den er det kanskje ikke så lett å få tak i. Sørg for at steinen er stor slik at det stripete mønsteret kommer tydelig fram. Barna samler stripete steiner til utstillingen Etter at det stripete mønsteret er introdusert, kan dere gå ut og samle stripete steiner, en neve store, til utstillingen i barnehagen. Slik blir utstillingen et produkt av steinprosjektet som vokser og endrer seg med prosjektet. Det er også veldig hyggelig for barna å kunne ta med seg foreldrene inn til utstillingen for å vise dem hva de holder på med. La barna lete etter andre stripete ting når dere er på tur, som dere kan pynte utstillingen med. Bøker om striper Det er ikke like lett å finne bøker om striper, men her er noen tips: o Tigeren som mistet stripene sine av Paul Anthony (1982) O Hvordan sebraen fikk stripene sine og andre dyrehistorier fortalt og illustrert av barn i Kenya, Oversetter Brit Ording (1980) O På stripejakt av Helga Gunerius Eriksen (1986) O What if the zebras lost their stripes? av Reitano John (1998) 236 STEIN OG FOSSILER I BARNE H AGEN Feltboka Bruk feltboka på samme måte som i prikkedelen. La feltboka være barnas dokumentasjon av det dere gjør i steinprosjektet. Den vil være fin for barna å ta med seg hjem til foreldrene når steinprosjektet er slutt. De stripete historiene Alle stripete steiner har forandret seg fra en type stein til en annen. Forandringen har skjedd ved at den opprinnelige steinen har blitt varmet opp eller trykt sammen. Varme og trykk kan forandre stein Barna skal forstå at noe kan endre utseende når det blir varmet opp eller utsatt for høyt trykk. En demonstrasjon er å bruke en ballong (ikke oppblåst). Tegn prikker på den og dra i den. Prikkene blir til striper. Det går an å bruke plastelina med forskjellige farger. Sett sammen mange små kuler av plastelina i forskjellige farger til en klump. Press med håndflaten på klumpen. Hva skjer med kulene? De blir flate. Når du deler klumpen i to, vil den få et stripete utseende. Diskuter med barna om det er andre ting dere kan gjøre med trykk og varme som forandrer det. Ikke bruk så høy varme at det smelter, for da er vi inne på de prikkete steinenes historie. Stripete historier - en fjellkjede For at stein skal forandre seg, er det nødvendig med veldig høye trykk eller høy varme. I en kollisjon mellom to jordskorpeplater vil trykket bli så høyt at steinen kan endre seg. Ofte blir den ene jordskorpeplata dyttet ned under den andre. Her er det så varmt at temperaturen også er med på å endre steinen (noen ganger er det så varmt at steinen smelter) . Fjellkjeder egner seg derfor godt som historien til de stripete steinene, selv om ikke alle stripete steiner er blitt til i en fjellkjede. Fjell er noe barn kan forstå, og det er spennende for dem å vite hvordan de er blitt til. Dessuten er de fleste stripete steinene i Norge blitt til i en fjellkjede. 237 F ORSKERFR0S0KA Å fortelle om fjellkjede til barn Bilde 6.3 Stripete stein. Det er utfordrende å fortelle om dannelsen av fjellkjeder til barn. De må kunne forestille seg at jordskorpa er delt opp i biter som beveger seg, noe som selv en voksen kan ha problem med å forstå. Vi synes at det er verdt å fortelle historien til barna, så kan det være noe som ligger der til neste gang de hører om det. For å kunne se jorda på avstand er en rakettur ut i verdensrommet en lek som det er lett å engasjere barna i. Lek at dere fester beltene og teller ned før utskyting. Kanskje kan dere snakke litt om verdensrommet. Mange av de største barna i barnehagen har hørt om stjerner og planeter, at det ikke er luft i verdensrommet, og at man blir vektløs der. Når dere har kommet til verdensrommet, kan dere betrakte jorda. Spør barna ·om hvordan jorda ser ut: rund som en ball eller flat som en tallerken? Dersom dere har en globus, kan dere bruke den. Det er mulig å få tak i 3D-puslespill av jorda på nettet eller i butikkene på vitensentre og større bokhandler. De er fine å bruke når dere skal introdusere jordskorpeplatene og at jordskorpa er som et puslespill. Diskuter med barna hva de tror vil skje der to jordskorpeplater kolliderer. Bruk gjerne to gymmatter eller madrasser som skyves mot hverandre. Mattene krøller seg og danner en «fjellkjede». Plastelina er det også mulig å bruke. Lag to plater av plastelina som kolliderer. Dersom dere bruker to ulike farger på plastelinaen og lar dem kollidere, kan dere lettere se resultatet av kollisjonen. Del kollisjonssonen i to. Har det blitt striper og folder? Plastelinaaktiviteten kan barna gjøre selv i grupper. Bøker om fjell Det finnes mange bøker om fjell som dere kan låne og se bildene i. Verdens høyeste fjell finnes i fjellkjeden Himalaya og heter Mount Everest, og det vokser ennå! På toppen er det så høyt at det nesten ikke finnes luft, og mange klatrere prøver stadig å nå toppen på fjellet. Galdhøpiggen som er det høyeste fjellet i Norge, hører til den gamle fjellkjeden, Kaledonidene, som ikke vokser lenger. Finn ut hvor høye disse fjellene er. Kanskje kan dere sammenligne dem? Hvor mye høyere er Mount Everest enn Galdhøpiggen? 238 S TE I N OG FOSS I LER I BARNE H AGEN Fjellkjede og jordskjelv Jordskjelv er en viktig «ingrediens» i dannelsen aven fjellkjede og kan være noe dere kan jobbe med. Nesten alle områder i verden som opplever jordskjelv på land, er knyttet til fjellkjededannelse. Jordskjelv i Hellas og Tyrkia, i Chile og Japan er alle slike områder. Det finnes flere bøker for barn om jordskjelv. Kanskje noen av barna har hørt om jordskjelv i nyhetene? I Norge har vi sjelden jordskjelv. De få vi har, er så små at vi knapt kjenner dem. Men det går an å bruke fantasien og tenke seg hvordan det ville være dersom det ble jordskjelv der barnehagen er. Barna kan være med på å lage en slik historie, som de voksne skriver ned og limer inn i feltboka. Se på aktivitetene «Jordskjelv gjennom vinduet» eller «Overlev et jordskjelv» på «Earth Learning Idea» (www.earthlearningidea.com. klikk på det norske flagget). Aktivitetene er ment for større barn, fra åtte år og oppover, men det kan være ideer her som dere kan bruke for mindre barn. Men det er viktig å vite hvordan barna vil reagere. Jordskjelv kan være skummelt for noen. På nettsidene til USGS kan dere sjekke hvor det er jordskjelv i verden mens dere jobber med dette (http://earthquake. usgs.gov/ eqcenter /recenteqsww). Fjellkjede til utstillingen Til utstillingen kan barna lage en modell aven fjellkjede som står sammen med de stripete steinene. Bilde 6.4 Fjell og fjellkjeder. «Lag på lag»-stein - sedimentære bergarter Jakten på lagene og fossilene Den tredje og siste steinfamilien skiller seg fra de to andre ved at den ikke så lett kjennes igjen på et mønster. Mange av dem ser lagdelte ut. Derfor har vi valgt å kalle dem «lag på lag»-steiner. Lagene varierer veldig i tykke,lse. I noen slike steiner kan vi se lagene i en liten bit av steinen, mens andre lag kan være flere meter tykke. De er derfor ikke så lette å kjenne igjen som «lag på lag» når du 239 FORSKERFRØBOKA bare har en liten bit i hånden. For å gjenkjenne denne steinfamilien er det ofte ikke nok å samle små steiner. Man må studere en fjellside eller en skråning som viser hvordan lagene ligger oppå hverandre. Det betyr at du kan ikke lete hvor som helst etter «lag på lag»-steinen. Dessuten er dette en type stein som ikke er så vanlig i Norge. Det finnes mye av den i Østlandsområdet, men ellers få andre steder. Likevel er det verdt å bruke tid på den fordi det er i den man kan finne fossiler. Dersom dere holder til et sted der det ikke finnes sedimentære bergarter, kan dere bruke bilder og se hvordan de ser ut, og så i stedet jobbe videre med fossiler. Skille mellom striper og lag Når man ser på en fjellside med flere lag av sedimentære bergarter oppå hverandre, kan man lett blande lagene med striper. Hjelp barna til å skille mellom striper og lag. Start med flere ulike typer stabler. Det kan være stabler av bøker, tallerkener, klær og madrasser, og be barna om å beskrive hva de ser. Sørg for at du har stabler med ulike tykkelser og farger. Slik vil det være ute i naturen også. Lagene kan ha ulike farger, de kan være veldig tynne, og de kan være veldig tykke, men det de har til felles, er at de ligger lag på lag. Demonstrer at det går an å dele opp lagene til store flater innover, for eksempel en bløtkake der kremlaget og kakelaget går gjennom hele kaka og ikke bare på utsiden. Slik er det også med «lag på lag»-steiner, mens det sjelden er tilfellet for stripete steiner. Fossiler mellom lagene Legg noe mellom lagene i stablene som kan illustrere fossiler. Når dere demonstrerer at det går an å dele opp lagene, ligger det noe inni der. Slik er det i naturen også. Det er når man deler lagene i de sedimentære bergartene, at man finner fossiler. Barna kan gjerne leke at de er fossiler og paleontologer som leter etter fossilene. Ha flere stabler med madrasser og la et barn ligge mellom to madrasser. Når paleontologene fjerner en madrass, finner de fossilene. Å finne ekte fossiler er ikke alltid like lett. Ofte krever det mange delinger før fossilene dukker opp, mens andre ganger er man heldig og finner et lag som er fullt av fossiler. 240 STE I N OG FOSSILER I BARNEHAGEN Jakten på fossilene Dersom dere bor i nærheten av et sted der det finnes sedimentære bergarter, bør dere reise dit, studere lagene, ta bilder og tegne dem i feltboka. Kanskje finner dere fossiler også. Sjekk med grunneieren eller kommunen på forhånd om det er lov å samle fossiler. Det er ikke alle steder det er tillatt. Finner dere fossiler, kan dere ta dem med tilbake til barnehagen og legge dem i utstillingen sammen med en etikett, slik dere har gjort med de stripete og de prikkete steinene. For å identifisere fossilene kan dere bruke nettsidene til Naturhistorisk museum (http://www.nhm.uio.no/fagene/ geologi/fossiler/ faktablader!) . Lag egne fossiler Spis en hel kylling sammen med barna, og ta ut knoklene. Nå er dere rovdyr som spiser bløtdelene på kyllingen og lar knoklene ligge igjen. Det er det som skjer ute i naturen også. De bløte delene råtner eller blir spist av andre dyr. Det er bare knokler som etter hvert kan bli fossiler. Lag en gipsblanding av l kg gips, vann og 112 kg sand. Det må være nok gipsblanding til å fylle et plastbeger til hvert barn. Legg noen knokler fra kyllingen i hvert beger med gips. La dette størkne og ta gipsklumpen ut av begeret. Nå skal barna være paleontologer som preparerer (graver fram) knoklene med lange spikre. Barna kan velge selv om de vil grave knoklene helt fram eller om de vil at bare deler av den skal komme fram. Paleontologer gjør begge deler de også, noen ganger lar de noe av steinen som fossilene ligger i, være igjen, andre ganger graver de fossiler helt ut. Fossiler kan være mange ting, det kan være ekte knokler og planter, det kan være avtrykk av dem, eller det kan være fotspor, gravespor osv. Barna kan gjerne lage ulike typer fossiler, slik som avtrykk av blader i gips eller fotspor av lekedinosaurer. Dinosaurer - spennende og skremmende fossiler Det finnes utallige bøker om fossiler og dinosaurer, mange av dem er for barn. Kanskje har noen av barna slike bøker hjemme? De fles- 241 FO RSKERFRØBOKA te barn har også plastdinosaurer hjemme. Be barna ta dem med i barnehagen og bruk dem til å fortelle om fossildannelse. Dinosaurer kan jo være et helt prosjekt i seg selv, men kanskje det viktigste her er å forstå forskjellen på skjelett og hele dyret med hud og muskler. Ta utgangspunkt i kyllingen og forklar at dinosaurene har råtnet på samme måte, og at knoklene er alt som er bevart. På nettsiden earthlearningidea finnes det flere aktiviteter dere kan gjøre med fossiler. Se på aktivitetene under «livets utvikling» på «Earth Learning Idea» (www.earthlearningidea.com. klikk på det norske flagget). De lagdelte historiene Alle «lag på lag»-steiner har vært grus, sand eller leire som er blitt samlet sammen på et sted til tykke lag og kittet sammen til stein. Elver eller isbreer skurer og sliter ned stein til sedimenter som grus, sand og jord. Dette kalles erosjon. Sedimentene blir transportert av elva ned til en innsjø eller et hav og lagt igjen på bunnen «lag på lag». Det kalles avsetning. Sedimentene i lagene blir med tiden presset og kittet sammen til sedimentære bergarter. Harde deler av dyr og planter blir til fossiler når de føres ut sammen med sand og grus, eller de er rester av dyr som allerede lever på havbunnen og blir dekket av sedimentene. Vann er med andre ord en viktig ingrediens i historiene til «lag på lag»-steinene. Vann sorterer på grunn av tyngde Vann sorterer sedimentene ved hjelp av tyngden på sedimentene. For å gi barna en forståelse av det fyller du en 1,5 liter flaske med 1/4 sand fra sandkassen (gjerne litt mer), 1/4 grus og topp det med vann. Skru på korken og rist godt. La flaska stå i ro i 10 minutter. Be barna beskrive hva som skjer. Det dannes lag, med de tyngste sedimentene på bunnen, og så blir det lag med lettere og lettere sedimenter. Hvor mange lag kan dere se? Denne aktiviteten viser barna at sanden i sandkassen er satt sammen av sedimenter med forskjellige størrelser og tyngde, og at vannet hjelper oss med å sortere sanden. 242 STEI N OG FOSS IL ER I BARNE H AGEN Vann sorterer på grunn av vannhastighet Lek elv! Ha en bøtte med sand, en bøtte med grus og et fint materiale som mel som illustrerer leire. Dette er sedimentene som er slitt (erodert) av fjellet. Barna skal være elva som transporterer sedimentene ned til en innsjø. Innsjøen kan være et stort gjennomsiktig glasskar eller lignende. Det må være mulig å kunne se inn fra sidene. Barna stiller seg i en rekke utstyrt med et pappkrus hver. De første barna skal være elva om våren. Vårelva er full av vann og renner raskt ned fjellsidene. På grunn av vårløsningen som gir store vannmasser og høy hastighet, klarer vårelva å bære med seg tunge sedimenter som grus. Når elva møter innsjøen, bremser hastigheten i elva ned, og grusen faller på bunnen. Gi de første barna grus i begrene og be dem om å springe til glasskaret (som er innsjøen) og helle grusen oppi. På sommeren er det ikke så mye vann i elva, og derfor har den ikke så høy hastighet. Sommerelva klarer bare å ta med seg veldig lett materiale, slik som leire. Barna som er sommerelva, får mel i begrene sine og må bevege seg ganske sakte til glasskaret for å helle melet oppi. På høsten regner det mer, og det gir mer vann og hastighet til elva. Høstelva klarer å ta med litt tyngre materiale enn sommerelva, men kanskje ikke så tungt som vårelva. Gi barna som skal være høstelva, sand i begrene og be dem om å gå fort. Det kan være lurt at det er flere barn som er vårelv samtidig, for å få et tydelig lag av grus i begeret. Det samme gjelder for sommerelva og høstelva. På vinteren ligger elva ofte i ro, og da blir det ikke transportert sedimenter. Hvordan ser det ut i begeret (eller innsjøen)? Ser dere lagene? La det gjerne gå flere vår-, sommer- og høstelver slik at begeret viser mange lag oppå hverandre. Dette er en fin demonstrasjon på hvordan ulike typer lag kan bli til. I virkeligheten klarer vi sjelden å skille sesongene fra hverandre i en sedimentær bergart, lagene blir for tynne til det. Men vi skiller ulike typer perioder (over titalls år) med mye sedimenttilførsel og perioder med mindre sedimenttilførsel. Det igjen kan fortelle oss om klimaet, tørre perioder og regnfulle perioder. 243 FORSKERFR0BOKA Utstillingen For å få fram historien til de sedimentære bergartene i utstillingen kan dere lage en modell aven elv som møter en innsjø. I innsjøen kan dere lage flere lag med vekslende grus, sand og mel. Eller dere kan la karet som var innsjøen i elveleken, stå sammen med fossilene. Hvor lang tid bør man bruke? Steinprosjektet må gå over flere uker, gjerne et helt år. Vi har bare gitt noen eksempler på hva dere kan gjøre, men her er det gode muligheter for å utvide og tilpasse til barna i deres barnehage. Vi vil anbefale å bruke mye tid. Det gir barna god anledning til å tilnærme seg temaet fra ulike vinkler og gjør det lettere for dem å forstå hva dette dreier seg om. Særlig historiene til steinene kan det være verdt å dvele litt ved. De er ganske abstrakte og krever tid for barna å forstå. Dersom man ikke har anledning til å jobbe så mye med stein, vil vi anbefale å velge en type stein og gjøre den grundig. Gaper man over for mye på kort tid, blir dette mer en aktiviserende aktivitet enn et opplegg som gir barna kunnskap om stein og ønske om å vite mer. Da vi prøvde ut prosjektet, satte vi av to uker på hver gruppe. Den første uka dreide seg om jakten på steinen, andre uka om historien til steinen. Vi erfarte at dette var i minste laget, og vi kunne gjerne ha brukt fire uker på hver gruppe Steinspillet Når man jobber med et tema over tid, er det fort gjort å miste oversikten både for voksne og barn. Vi har laget et steinspill som kan være fint å bruke som en repetisjon av hele prosjektet. Spillet inneholder 12 bildebrikker. Det er tre brikker med mønster på, 6 bilder av stein (to fra hver gruppe) og 3 bilder av dannelsesprosessen til steinen (de tre steingruppenes historier). Barna skal lage tre grupper. Hver gruppe skal inneholde en brikke med mønster, to prikker med stein og en med prosess/historie. Spillet kan lastes ned fra nettstedet naturfag.no (http://www.naturfag.no/forsok/vis.html ?tid = 1140489). 244 STEIN OG FOSSILER I BARNEHAGEN Bilde 6.5 Steinspillet. Erfaringer fra forsøket Responsen fra både barna, de voksne i barnehagen og foreldrene forteller oss at dette var et opplegg barna likte å jobbe med, og at de faktisk også lærte mye. De store barna fortalte de små om sine kunnskaper, og de små begynte også å samle steiner. En av førskolelærerne uttrykte det slik: «Det med å samle steiner hadde en veldig påvirkning på de mindre barna. Vi fikk en gjeng med steinsamiere. Du kunne ikke snu deg uten at du møtte en eller annen unge med en bøtte full av steiner. Spurte en dem hva de skulle med alle steinene, svarte de at de skulle lage lava. Og de hadde prikker! » Vi fikk flere reaksjoner fra foreldrene også. En far fortalte at datteren ga daglig rapport rundt middagsbordet om steinprosjektet. En mor kunne fortelle i detalj hvordan stripete steiner blir til, noe hun hadde lært av sønnen sin. En far «klaget» over at skuret hjemme var fullt av stein, og det var et halvt år etter at steinprosjektet var avsluttet. En annen forelder lurte på: «Hvordan får dere barna til å huske alt? Det er jo flaut, de kan jo mer om stein enn meg! » Andre foreldre til de mindre barna i barnehagen lurte på: «Hører dere holder på med et steinprosjekt, er det noe som dere skal ha med de eldste neste år også?» 245 F OR SKERF R0BOKA Det ble en gjeng med barn som fikk med seg mye. Førskolelæreren uttrykte det på følgende måte: «En blir ganske imponert når en hører en femåring sier: Tilhører ikke denne steinen de magmatiske da? Hm ... hvilket universitet skal vi sende denne ungen på?» Det virket som de også syntes det var morsomt. Da vi sa til barna at nå er steinprosjektet slutt, var det en av dem som utbrøt: Urettferdig! Sluttord Vi tror at kunnskap er viktig for å gjøre de voksne trygge. Derfor er det viktig for barnehagen å knytte til seg fagfolk innenfor de emnene de selv ikke kan noe om. I vårt steinopplegg var vi to med geofaglig kompetanse som ikke jobbet i barnehagen (en fra Naturfagsenteret og en fra Naturhistorisk museum). Førskolelæreren som var med i forsøket vårt, påpekte også verdien med at fagkompetansen kom utenfra. Da kunne de voksne i barnehagen oppdaget temaet sammen med barna, noe som inspirerte til gode og likeverdige samtaler mellom voksen og barn. De voksne hadde ikke alltid svaret. 246