Vulkankaninen lever i åpne furuskoger med tett vegetasjon, som zacatón-gras, på bakken. Den lever mellom 2800 og 4000 meter over havet, størst tetthet er det rundt 3300 meter over havet. Bakkevegetasjonen av ulike gras kan bli 1,5 meter høy. Vulkankaninen kan også til en viss grad leve i sekundærskog og sesongmessig i åker.
Den graver antakelig ikke selv ganger i bakken, men kan bruke slike som er laget av andre. Den gjemmer seg også i hulrom mellom steiner og i berget. Vulkankaninen spiser mest ulike typer gras, men også blomsterplanter, busker, frø og korn (for eksempel mais). Den er hovedsakelig dagaktiv, men er spesielt aktiv morgen og kveld.
Vulkankaninen lever i grupper på 2–6 dyr. Innen gruppa er det et dominanshierarki, slik at kun en voksen hann og én til to voksne hunner får lov til å formere seg. Det mest dominante individet er en hunn. Lorten, eller i det minste en del av den, plasseres i egne latriner. Den har flere høye og gjennomtrengende rop, blant annet for å varsle fare.
Vulkankaninen kan formere seg gjennom en stor del av året. Drektighetstida er rundt 40 dager, ungene fødes alltid om natta. Hunnen kan pare seg igjen like etter fødselen. Reiret bygges av tørre plantedeler i ei grunn grop ved en klump zacatón-gras. Innsiden fórer hunnen med egne hår. Det er 1–5 unger i kullet, gjennomsnittlig 2,1. Ungene blir født med grå pels, men med øynene lukka. Halen er synlig hos nyfødte unger. Ungene forblir i reiret i om lag to uker og begynner å spise planteføde tre uker gamle. Deretter blir de stadig mer uavhengige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.