Vannets farge er av betydning for hvor egnet vannet er til ulike bruksområder, altså en kvalitetsindikator.
Helt rent vann er klart og uten farge. Vann i naturen er oftest noe humusholdig og brunfarget, mer eller mindre, avhengig av humuskonsentrasjonen. Det er ikke påvist at humusfarget drikkevann har negativ helsemessig effekt.
For drikkevann er sterk farge uønsket av estetiske grunner og fordi humuskonsentrasjonen kan vanskeliggjøre renseprosessen. Fargen kan reduseres ved rensing i et vannbehandlingsanlegg ved membranseparasjon eller kjemisk felling. Fargen kan også ha betydning for om vannet er egnet som prosessvann til ulike industriformål.
Fargen på humusholdig vann bestemmes ved å sammenlikne en filtrert vannprøve med en serie brunfargede sammenlikningsoppløsninger av et platinaholdig salt. Vannets farge fastsettes som platina-konsentrasjonen i den sammenlikningsløsningen som for øyet har samme farge som vannprøven. En fargeenhet tilsvarer ett milligram platina (Pt) per liter. Det angis ofte at fargen er gitt i platinaenheter, som mg/l Pt eller oHazen. Norske laboratorier har i en periode på 1900-tallet oppgitt fargen som «fargetall», en ubenevnt størrelse med samme tallverdi som fargeenheter.
Når den visuelle bestemmelsen gjøres med ufiltrert vann, er måleresultatet såkalt tilsynelatende farge.
Alternativt kan fargen bestemmes med et elektrisk spektrofotometer som måler absorbans ved en gitt spektral bølgelengde. Metoder for fargebestemmelse er beskrevet i Vannundersøkelse – Bestemmelse av farge (Norsk standard NS-EN ISO 7887:2011).
Vann med mindre enn ca. 20 fargeenheter vil av de fleste oppfattes som ufarget.
Dystrofe innsjøer er ofte polyhumøse med 50–100 fargeenheter
Innsjøens farge er en synlig fargenyanse som observeres i felt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.