Tvangslidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende og påtrengende tvangstanker (obsesjoner) og/eller tvangshandlinger (kompulsjoner).
Faktaboks
- Også kjent som
- obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD); anankastisk nevrose
Utbredelse
Omtrent én til to prosent av befolkningen vil til enhver tid ha en tvangslidelse. Det er ingen markert kjønnsforskjell, men kvinner har en noe høyere livstidsforekomst (1.5 prosent) enn menn (1.0 prosent).
Lidelsen debuterer oftest i ungdomsalder (13-18 år) eller tidlig voksen alder (23-25 år). Menn har en tendens til å rapportere tidligere debut enn kvinner.
Årsaker
En tvangslidelse utvikler seg gjerne gradvis uten at man kan påvise en spesifikk utløsende årsak. Flere faktorer (både genetiske og miljømessige) antas imidlertid å være av betydning for utviklingen.
Arv spiller sannsynligvis en rolle ettersom det er høyere forekomst av tvangslidelse hos eneggede enn toeggede tvillinger, samt høyere forekomst hos førstegrads slektninger til individer med tvangslidelse. Tidlig debut av tvangslidelse er forbundet med større arvelighet.
Ved tvangslidelse viser hjerneundersøkelser forandringer i flere hjerneområder sammenlignet med friske, blant annet endringer i basalganglier og deler av det limbiske system. Det er også påvist svikt i atferdshemning, kognitiv fleksibilitet og eksekutive funksjoner.
Hos enkelte foreligger det lette tegn på nevrologiske sykdommer ved tvangslidelse. En undergruppe tvangslidelse er årsaksmessig knyttet til Tourettes syndrom.
Hos enkelte, spesielt barn, kan lidelsen oppstå etter å ha gjennomgått en streptokokkinfeksjon. Dette kalles PANDAS («Pediatrisk autoimmun nevropsykiatrisk lidelse assosiert med streptokokkinfeksjon»), og er en autoimmun sykdom som innebærer at det dannes antistoffer som ved en feil angriper egne celler i hjernen.
Nyere forskning støtter ikke tidligere antagelser om at psykodynamiske forhold knyttet til renslighet, aggresjon og kontrollbehov («analfase») er den primære årsaken til tvangslidelse, selv om psykologiske forhold hos noen kan ha betydning for symptomenes utforming og alvorlighet.
Symptomer
Tvangstanker
Tvangstanker er stadig tilbakevendende tanker, forestillinger, indre bilder eller impulser som oppleves som påtrengende og uønskede. De handler ofte om tema som smitte, tvil, frykt for å skade andre eller seg selv. Tabubelagte tvangstanker, for eksempel upassende seksuelle, religiøse eller voldelige tanker, er også vanlig, i tillegg til tanker omkring nødvendigheten av orden, symmetri og nøyaktighet.
Tvangstankene vekker ubehag eller angst som fører til at personen (som regel uten hell) forsøker å ignorere, undertrykke eller nøytralisere dem. Til forskjell fra psykotiske symptomer erkjennes tvangstankene som personens egne, selv om de er uønskede.
Tvangshandlinger
Tvangshandlinger er gjentatte fysiske handlinger (for eksempel håndvask, sjekking) eller mentale handlinger (for eksempel telling, stille gjentakelse av ord) som personen føler seg tvunget til å utføre. De fleste individer med tvangslidelse har både tvangstanker og tvangshandlinger, hvor tvangshandlingene utføres for å dempe negative følelser (for eksempel angst, ubehag, avsky) forbundet med tvangstankene eller forhindre at den fryktede hendelsen eller situasjonen i tvangstanken skal inntreffe. Eksempelvis er overdreven orden og organisering ofte knyttet til tvangstanker om symmetri, overdreven sjekking til tvangstanker om tvil og skade, og overdreven vasking til tvangstanker om smitte og bakterier. Unngåelse av situasjoner eller gjenstander som utløser tvangstanker og/eller tvangshandlinger er også vanlig.
Tvangshandlingene må ofte utføres til det føles riktig, har blitt gjort et visst antall ganger eller etter en viss fremgangsmåte/rekkefølge. Hos noen kan tvangshandlinger også medføre fysisk skade, for eksempel skader i huden som følge av for mye vasking. De fleste individer med tvangslidelse har god innsikt og erkjenner tvangshandlingene som overdrevne eller meningsløse, men synes likevel det er vanskelig å la være å gjøre dem.
Diagnostikk
For å tilfredsstille kriterier for diagnosen tvangslidelse i henhold til ICD-11, må tvangstankene og/eller tvangshandlingene være tidkrevende, forårsake betydelig ubehag og bekymring og/eller dårligere evne til å fungere sosialt, i skole/jobb eller andre viktige områder i livet. Symptomene må ha vært til stede de fleste dager i minst to etterfølgende uker.
Både barn og voksne som lider av tvangslidelse har ofte andre psykiske lidelser i tillegg. De vanligste komorbide lidelsene er stemningslidelser, angstlidelser, tvangspreget personlighetsforstyrrelse og andre OCD-relaterte lidelser (for eksempel dysmorfofobi og trikotillomani).
Tvangslidelse må skilles fra tvangstanker og tvangshandlinger som kan forekomme som ledd i andre somatiske og psykiske lidelser. Tvangssymptomer er vanlig i lidelser som schizofreni, dype depresjoner, anoreksi, hypokondri og impulsforstyrrelser. Ved enkelte hjerneskader og hjernesykdommer kan det også oppstå tvangstanker og tvangshandlinger. Diagnosen tvangslidelse krever derfor en somatisk undersøkelse hos lege.
Behandling
I Norge er det etablert over 30 spesialiserte OCD-team i spesialisthelsetjenesten. Disse har spisskompetanse på utredning og behandling av tvangslidelse. Lidelsen kan behandles med både psykoterapi og legemidler (primært SSRI), men Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse anbefaler behandling i form av eksponering med responsprevensjon (ERP) som førstevalg for både barn og unge og voksne. ERP innebærer at personen oppsøker de situasjonene man er redd for uten å utføre tvangshandlingene. En person med frykt for å forårsake skade i form av brann eller innbrudd kan for eksempel øve på å bruke komfyr og tenne levende lys, for så å slå av eller slukke raskt og forlate hjemmet uten overdreven sjekking. En person med frykt for at noe galt kan skje om han/hun ikke organiserer gjenstander i en spesifikk rekkefølge kan for eksempel øve på å bryte mønsteret og plassere gjenstandene i «feil» rekkefølge.
En kombinasjon av psykoterapi og legemidler kan også brukes. I sjeldne tilfeller kan ulike former for hjernestimulering være aktuelt.
Prognose
En tvangslidelse går sjelden over av seg selv. Omkring 60-70 prosent oppnår betydelig bedring ved psykoterapi og/eller medikamentell behandling, mens fullstendig symptomfrihet er mindre vanlig.
I Norge og Sverige finnes det en egen støtteforening ved navn «Ananke» for mennesker med tvangslidelser, pårørende og andre interesserte.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Blanco-Vieira T et al. (2023) The genetic epidemiology of obsessive-compulsive disorder: a systematic review and meta-analysis | Translational Psychiatry (nature.com)
- Fawcett EJ, Power H, Fawcett JM. (2020) Women Are at Greater Risk of OCD Than Men: A Meta-Analytic Review of OCD Prevalence Worldwide. J Clin Psychiatry.
- van den Heuvel OA, et al (2022) An overview of the first 5 years of the ENIGMA obsessive-compulsive disorder working group: The power of worldwide collaboration – PubMed (nih.gov)
- Skapinakis P, et al. (2016) Pharmacological and psychotherapeutic interventions for management of obsessive-compulsive disorder in adults: a systematic review and network meta-analysis – PubMed (nih.gov)
- Sharma E, et al (2016), Comorbidities in Obsessive-Compulsive Disorder Across the Lifespan: A Systematic Review and Meta-Analysis – PubMed (nih.gov)
- Öst LG, et al. (2015) Cognitive behavioral treatments of obsessive-compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993-2014 – PubMed (nih.gov)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.