Trøye er et klesplagg som dekker torsoen og har ermer, korte eller lange. I bunadsammenheng brukes trøye om ytterjakke både for mann og kvinne.
trøye
Av
Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum .
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Bunaden har ei trøye, en såkalt spencer, som var et moteplagg tidlig på 1800-tallet. Det var en ytterjakke som ble brukt til motekjoler for borgerne i byene, så vel som mer folkelige moteplagg utenfor byene. Spenceren til denne bunaden har firskåren halsringing, og framkantene overlapper hverandre litt foran.
Historikk
Trøyen er dokumentert i bruk fra 1600-tallet. Dette er dokumentert i skifter og billedmateriale (et skifte var en liste over avdødes eiendeler til hjelp for arvingene).
Materialet i trøyen var hovedsaklig vevet. En spesiell type var strikket og var delvis et underplagg. Trøyen hadde lange ermer. Den var åpen foran og ble lukket med knapper eller hekter. Fargene var oftest sort, men rød, grønn og blå trøye var også vanlig. Den strikkede varianten kunne være brodert i gull eller sølv. Plagget bruktes av begge kjønn med noe forskjellig utforming.
På 1800- og 1900-tallet ble trøyen funksjonelt overtatt av jakken og blusen. Ordet trøye ble da begrenset til å bli brukt om etterkommeren av den strikkede varianten. Den ble nå del av det nye undertøyet. Materialet var bomullstrikot. Dette var et helt plagg, altså uten åpning foran, med korte ermer eller skulderstropper.
Ordet trøye forekommer i visse situasjoner i dag, som en språklig etterlevning, og det blir brukt om alle slags plagg som dekker overkroppen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.