Tradisjonell klokketid vil også avhenge av styrken på tyngdefeltet den befinner seg i. En klokke i et sterkt tyngdefelt går saktere enn en identisk klokke i et svakere felt. Dette kan forklares med Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Konsekvensen er for eksempel at atomuret ved National Bureau of Standards i Boulder i Colorado, som ligger på 1650 meter over havet, fortner omtrent 5 mikrosekunder i løpet av ett år i forhold til et tilsvarende atomur ved Royal Greenwich Observatory i England som ligger på 25 meter over havet.
Ifølge relativitetsteorien er tiden en relativ størrelse. Det betyr at varigheten av en bestemt hendelse, for eksempel en satellitts omløp rundt Jorden, er avhengig av hvordan man beveger seg relativt til det som observeres. Står vi stille på jordoverflaten, finner vi prinsipielt en større omløpstid enn om vi befinner oss inne i satellitten. For satellittens vedkommende dreier det seg om mindre enn ett tusendels sekund i måneden.
I andre tilfeller hvor det er snakk om svært store hastigheter, vil «egentiden» gå mye langsommere. Dette er tilfellet for partikler i den kosmiske strålingen. Et proton med en energi på 1015 elektronvolt farer av sted med en hastighet like i nærheten av lyshastigheten, 300 000 kilometer per sekund. Tenker man seg en klokke som følger med protonet, så kan det for eksempel registrere tiden det tar for protonet å passere tvers gjennom Melkeveien. Klokken vil vise at det tar omtrent én måned. Til sammenligning ville en klokke på Jorden vise at en lysstråle bruker omtrent 80 000 år på å tilbakelegge den samme strekningen.
Dette kan forklares med Einsteins spesielle relativitetsteori. Før denne teorien fremkom, oppfattet man tiden som noe som fløt jevnt av sted, upåvirket av bevegelsen. To hendelser som inntraff samtidig for én observatør, ville også alltid være samtidig for en hvilken som helst annen observatør som beveget seg i forhold til den første. Ifølge relativitetsteorien er dette galt, men når man har å gjøre med hastigheter som er mye lavere enn lyshastigheten, vil avvikene fra det riktige bli så små at den ikke-relativistiske oppfatning kan brukes. De velkjente fenomenene ved Jordens og de nærmeste himmellegemenes bevegelser påvirkes derfor ikke nevneverdig av spesiell-relativistiske effekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.