svartrødstjert

Den er omtrent like stor som en rødstjert, 13–14,5 cm. Hunnen ligner rødstjerthunnen, men er litt mørkere; hannen ligner hannen hos rødstjert, men i stedet for svart strupe har svartrødstjerten helt svart bryst. Hodet er grått uten hvit panneflekk, og halen er rustrød og vippende som hos rødstjert.

Sangen består av fire deler. Den innledes med noen plystretoner og en klaprende gjentakelse av samme tone, etterfulgt av to sekunder lang pause forut for en merkelig knasende lyd, før strofen avsluttes med noen korte plystretoner.

Svartrødstjerten lever av insekter.

Reiret legges gjerne under takstein eller et annet beskyttet sted i en bygning. Den legger fire til seks egg som ruges i 12–13 dager. Ungene flyr etter 17–18 dager.

Svartrødstjerten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, Afrika og Asia. Den norske bestanden er marginal med 10–30 par, i følge Norsk Ornitolgisk Forening. Den står oppført som «sårbar» på den norske rødlisten for truede arter.

Svartrødstjerten ble sett for første gang i Norge i Oslo i 1864, og etter dette tilfeldig og med lange mellomrom fra Jæren til Finnmark. Første påviste hekking var i Oslo i 1923, etterfulgt av hekking ved Tolga i Innlandet i 1941 og på Kongsberg i Buskerud i perioden 1951–1954.

Siden er arten observert så godt som årlig i hekkesesongen, med flere sikre hekkefunn. Den hekker blant annet fast inne i Oslo sentrum, men er også funnet hekkende på Finse stasjon, 1000 meter over havet.

Opprinnelig hekker den i klipper og fjell, men i Norge er den først og fremst blitt funnet i industri- og havneområder, samt ved sagbruk og teglverk i byområder.

Svartrødstjerten trekker til Sør-Europa og Middelhavet.

• rødstjert
• fluesnapperfamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om svartrødstjert