Styrtregn er et plutselig og kraftig regnskyll. I Norge forekommer denne typen intens nedbør som oftest om sommeren. Styrtregn varer normalt fra noen minutter til noen få timer.
skybrudd
Det finnes ingen felles internasjonal definisjon på hvor mye nedbør som skal til for å kalle noe for styrtregn. Når det er styrtregn, kan det føre til skader på grunn av rask økning i vannføring i bekker og små vassdrag, og overvann i tett bebygde områder.
Styrtregn oppstår når regnbyger av ulike årsaker blir ekstra kraftige.
Byger kommer fra bygeskyer som dannes i ustabil luft. Det vil si at luft som blir «løftet», vil fortsette å stige til værs. Når lufta stiger, blir den avkjølt, og det dannes skyer og nedbør. Jo kraftigere løft, jo kraftigere blir nedbøren.
Ustabil luft forbindes med kaldfronter, og ellers når temperaturen er vesentlig høyere nær bakken enn lenger oppe. Ustabil luft stiger i «bobler». Det gjør at vi får enkeltstående skyer av typen cumulus, og bygene får en veldig lokal karakter. Med ustabil luft og nok fuktighet tilgjengelig, kan cumulus-skyer utvikle seg videre til bygeskyer, cumulonimbus, som i tillegg til regn- eller snøbyger, kan gi hagl og torden, samt vindkast og turbulens.
I vinterhalvåret dannes de kraftigste bygeskyene når kald polarluft blir ført ut over relativt varmt hav. Resultatet er gjerne sludd- eller snøbyger, ofte hagl og av og til torden. «Vinterbyger» gir sjelden styrtregn, men kan lage problemer ved å legge fra seg mye snø på kort tid.
Om sommeren er det solas oppvarming av bakken som legger til rette for bygeaktivitet. Bakketemperaturen øker utover dagen, og om ettermiddagen er luften ofte instabil nok til at det dannes bygeskyer. Regnbyger om sommeren kalles derfor gjerne ettermiddagsbyger.
Nedbøren fra en bygesky avkjøler bakken under, og reduserer dermed ustabiliteten. Dette gjør at en «vanlig» ettermiddagsbyge har nokså kort levetid, og gir ikke styrtregn.
For å få styrtregn må forholdene ligge til rette for at bygeskyene ikke dør ut av seg selv. Slike forhold kan for eksempel være relativt kraftig vind i høyden. Vinden gjør at bygeskyen forflytter seg, og da vil den stadig få tilgang på «ferskt» soloppvarmet underlag. En cumulonimbus kan da bli voldsomt kraftig, og vi får styrtregn. Et annet eksempel er lavtrykk i høyden, som gir divergens. Dette skaper et ekstra løft, slik at bygeskyene kan vokse seg kraftige.
I spesielle tilfeller kan en bygesky utvikle seg til en mesosyklon. Dette forutsetter ulike vindretninger i ulike høyder, som legger til rette for rotasjon. En mesosyklon kan sammenlignes med en veldig stor og kraftig bygesky som roterer. Slike skyer gir styrtregn, kraftige vindkast, torden, og av og til tornadoer. De aller kraftigste mesosyklonene kalles superceller, men disse ser vi sjelden eller aldri i Norge.
Styrtregn dannes også når forholdene ligger til rette for organisering av flere bygeskyer. Da kan skyene gi energi til hverandre, og systemet kan vokse og gi kraftigere nedbør og utbredt tordenaktivitet. Skyene organiserer seg gjerne på rekke (bygelinje), eller de kan «klumpe seg sammen» til multiceller.
Styrtregn kan gi store konsekvenser. Vannføringen i bekker og elver kan øke raskt, og vannet vil finne «nye veier». Grusveier kan forvandles til elver, og veier kan rase ut der elver har gravd ut massene. Størst skade forekommer når den intense nedbøren vedvarer flere timer i samme område. Da øker faren for skred, noe som forverres av at styrtregnet ofte ledsages av kraftige vindkast.
I urbane strøk er også overvann et problem. Asfalt og betong gjør at vannet ikke kan dreneres naturlig, og avløpssystemene er i liten grad dimensjonert for styrtregn. Det er vanlig at gater og veier oversvømmes, og kjellere fylles med vann.
Meteorologisk institutt (MET) varsler styrtregn ved å sende ut farevarsel når det ventes kraftige regnbyger, typisk mer enn 20 millimeter regn på en time (gult nivå) eller 30 millimeter per time (oransje nivå). Disse varslene utarbeides i samråd med flom- og jordskredvarslingen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og blir publisert på yr.no og varsom.no.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.