Nedbøren fra en bygesky avkjøler bakken under, og reduserer dermed ustabiliteten. Dette gjør at en «vanlig» ettermiddagsbyge har nokså kort levetid, og gir ikke styrtregn.
For å få styrtregn må forholdene ligge til rette for at bygeskyene ikke dør ut av seg selv. Slike forhold kan for eksempel være relativt kraftig vind i høyden. Vinden gjør at bygeskyen forflytter seg, og da vil den stadig få tilgang på «ferskt» soloppvarmet underlag. En cumulonimbus kan da bli voldsomt kraftig, og vi får styrtregn. Et annet eksempel er lavtrykk i høyden, som gir divergens. Dette skaper et ekstra løft, slik at bygeskyene kan vokse seg kraftige.
I spesielle tilfeller kan en bygesky utvikle seg til en mesosyklon. Dette forutsetter ulike vindretninger i ulike høyder, som legger til rette for rotasjon. En mesosyklon kan sammenlignes med en veldig stor og kraftig bygesky som roterer. Slike skyer gir styrtregn, kraftige vindkast, torden, og av og til tornadoer. De aller kraftigste mesosyklonene kalles superceller, men disse ser vi sjelden eller aldri i Norge.
Styrtregn dannes også når forholdene ligger til rette for organisering av flere bygeskyer. Da kan skyene gi energi til hverandre, og systemet kan vokse og gi kraftigere nedbør og utbredt tordenaktivitet. Skyene organiserer seg gjerne på rekke (bygelinje), eller de kan «klumpe seg sammen» til multiceller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.