Det er praktisk å dele hymeniesoppene i to grupper:
- Homobasidiomycetae, hvor basidiene er encellede og kølleformede, og
- Heterobasidiomycetae, med flercellede eller gaffeldelte basidier.
Homobasidiomycetae omfatter tre organisasjonstrinn som ikke lenger representerer systematiske grupper:
-
buksopper (gasteromyceter, Gastermycetales) hvor sporene dannes innvendig, omfatter f.eks. røyksopper, jordstjerner og stanksopper
-
skivesopper og rørsopper (Agaricales og Boletales), hvor sporene anlegges utvendig på skiver eller rørvegger på myke, kjøttfulle fruktlegemer («hattsopper»)
- Aphyllophorales hvor sporerene også er fritt anlagte, men vanligvis med lær- eller vedaktig, eller i det minste seig konsistens på fruktlegemene, f.eks. kjuker (se poresopper), piggsopper, kantareller, barksopper og fingersopper. Heller ingen av disse er naturlige systematiske grupper.
Til Heterobasidiomycetae regnes ulike typer gelésopper som enten vokser på ved eller parasitterer andre sopper.
Sopper tilhørende klassene urstilksporesopper og sotsopper har basidier som minner om basidene hos hymeniesoppene i gruppen Heterobasidiomycetae. Dette tyder på at dette var den opprinnelige formen på basidiene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.