skater

Huden har enten tallrike små hudtenner, som hos haiene, eller mer enkeltstående hudtenner og torner som spredt rager opp over overhudens slimlag. Munnen sitter, som hos haiene, på undersiden av hodet, og tennene dekker kjevene som en mosaikk, ordnet i rader. Tennene er enten små, krumme emaljetorner som rager opp fra et bredere grunnstykke, eller de kan bestå av små, harde emaljeperler som ligger side om side og gjør kjevene til eiendommelige, valselignende knuseapparater.

Halen er oftest lang og tynn, spesielt hos de ekte skatene. Hos mange skater mangler både ryggfinne og halefinne. Kroppen er meget flattrykt ovenfra, og de meget store brystfinnene er smeltet sammen med kroppen og danner det man kaller kropps-skiven, som enten er rundaktig eller rombeaktig.

De fleste skater er typiske bunnfisker som oftest forkommer på grunt vann. Enkelte arter kan forekomme på temmelig store dyp. Endel tropiske arter lever også i brakkvann og i de nedre deler av store elver.

Enkelte arter kan avgi elektriske støt.

Les mer om dette i elektrisk fisk og elektriske skater.

Alle skater har indre befruktning. Hannene har et dobbelt paringsorgan dannet av deler av bukfinnene. Bare et fåtall skater føder unger; de fleste legger egg. Hos norske arter varierer størrelsen på eggene fra tre centimeter og opp til hønseeggstørrelse.

Hvert egg er omgitt av en hornkapsel, ofte formet som en sammentrykt, rektangulær pakke. I alle hjørner er det små hornstilker. Disse er av og til forlenget til spiralformede horntråder som fester eggene til koraller eller gjenstander på bunnen.

De fire ordenene av skateliknende bruskfisk er nært i slekt.

• Rhinopristiformes – ofte kalt sagskater
• Torpediniformes
• Myliobatiformes – piggrokker
• Rajiformes – ekte skater

• bruskfisk
• elektrisk fisk
• elektriske skater