Mens bossa nova fikk internasjonal suksess, ble også samba i Brasil påvirket av jazz, og etter hvert funk og annen internasjonal populærmusikk. En reaksjon mot denne utviklingen kom tidlig på 1960-tallet gjennom «Bevegelsen for revitalisering av tradisjonell samba» der framstående musikere som Chico Buarque og Martinho da Vila deltok. De skrev ny musikk som var mer i tråd med sjangerens folkelige røtter, og arbeidet også for å løfte fram noen av veteranene fra sambaens barndom. På 1970-tallet var Martinho da Vila en sentral figur i revitaliseringen av sambastilen partido alto, basert på det tradisjonelle strengeinstrumentet cavaquinho, sammen med perkusjonsinstrumentene surdo og pandeiro (tamburin) og ofte gitar.
Under militærdiktaturet 1964–1985 ble samba et symbol på politisk motstand. Chico Buarque og Gilberto Gil ble verdenskjent for sine sambaer med poetiske, samfunnskritiske tekster rettet mot brudd på menneskerettighetene i Brasil.
På 1980-tallet oppsto også en ny sambavariant i Rio de Janeiro som fortsatt preger musikken som kan høres i brasilianske medier. Pagode tok i bruk et mer folkelig språk og de tradisjonelle instrumentene cavaquinho og pandeiro, men også en mindre basstromme, tantan, og ofte banjo. Pagode er den sambaen som gjerne kan sees på sceneshow med dansere på brasiliansk TV. Den største stjernen i denne sambastilen har siden 1980-tallet vært Zeca Pagodinho.
Gjennom de siste tiårene har samba i Brasil stadig vært påvirket av store internasjonale musikksjangere som rock, funk, disco, reggae, og rap. Internasjonale tendenser er blitt assimilert og forankret i lokale brasilianske sambastiler, samtidig som de mer tradisjonelle formene gjennomgående har beholdt sin sterke posisjon, ikke minst i forbindelse med karnevalene.
Samba har hatt en sterk påvirkning på utallige brasilianske artister i alle andre sjangere, som komponisten Heitor Villa-Lobos, jazzmusikere som Hermeto Pascoal, Egberto Gismonti og Zimbo Trio, og de allsidige gitaristene Baden Powell og Yamandu Costa.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.