Samara er tørre frukter med vinger som er tilpasset vindspredning. De åpner seg vanligvis ikke ved modning. Frøet har et flatt, mer eller mindre tynt vingeformet vedheng dannet fra veggen i fruktknuten. Vingen gjør at frøet kan spres lenger vekk fra morplanten i ulike retninger, slik at det blir mindre sannsynlig at kimplantene konkurrerer med hverandre og morplanten om lys, plass, vann og næring. Frø som spres har altså en fordel, og denne fordelen har gjort at denne typen frukt er oppstått uavhengig i flere plantefamilier gjennom evolusjon.
samara (botanikk)
Eksempler
Ask (Fraxinus excelsior), alm og lønn er eksempler på arter med samara. De vingede frøene hos de fleste artene i furufamilien kalles også ofte samara, selv om de ikke ligger inne i frukter (artene i furufamilien er nakenfrøete planter).
Form og funksjon
Formen til en samara gjør at den roterer rundt sin egen loddrette akse når den faller (autorotasjon). Denne bevegelsen gir samaraen et løft, slik at den blir værende lenger i luften og dermed kan bli spredd lenger vekk fra morplanten med vinden. Samaraen kan også vugge og gli gjennom luften. Bjørk har en tosidig hinneformet vinge. Denne type vinge gir en vuggende, glidende og roterende flukt som kan være kompleks. Alm har en samara som vugger i luften og i tillegg roterer.
Samara i snever betydning
I en snevrere betydning regnes bare ensidige vingefrukter, slik som delfruktene hos lønn, med i definisjonen (ut fra en slik definisjon er ikke for eksempel frukten hos ask en samara). Slike ensidige vingefrukter finnes blant annet i lønnefamilien (med for eksempel Serjania caracasana), blåfjærfamilien (med for eksempel Securidaca diversifolia og S. uniflora) og i erteblomstfamilien (med for eksempel Vataireopsis surinamensis og Machaerium floribundum).
Samara og evolusjon
Nålevende bartrær har asymmetriske frø med bare én vinge, mens den historiske arten Manifera talaris fra permtiden hadde både dobbeltvingete frø, enkeltvingete frø og overgangsformer med én stor og en mer eller mindre underutviklet vinge. Eksperimenter med modeller av frøene der man har konstruert dobbeltvingete, symmetriske modeller, envingede, asymmetriske modeller og overgangsformer har vist at envingede frø daler saktere og dermed har en evolusjonær fordel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.