refleksiv

Refleksiv er et begrep innen språkvitenskap og betegner ord som viser tilbake til et annet ord i setningen (se også anafor). I norsk har vi tre typer refleksive ord:

1. Det refleksive pronomenet seg
2. Det refleksive possessive determinativet sin, si, sitt, sine
3. Det distributive uttrykket hver/kvar sin, si, sitt, sine

Som hovedregel viser de tilbake til – eller er bundet av – subjektet i setningen. I setningen Han la seg er pronomenet seg bundet av subjektet han. Seg refererer altså til samme person som han. I setningen Sigrid vasker bilen sin er determinativen sin bundet av setningens subjekt Sigrid.

Det forekommer mange eksempler i norsk av at også andre elementer enn subjektet i setningen kan binde refleksiver. På folkemunne er det vanlig å snakke om refleksive verb , som er verb med et obligatorisk objekt som har samme referanse som subjektet. Eksempler er undre seg og gifte seg. Men det er pronomenet som er refleksivt, ikke verbformen.

S-formen (bokmål) og ST-formen (nynorsk) av noen verb, som undres/undrast og kalles/kallast, har opphav i et refleksivt pronomen i gammelnorsk.