Radrensing er bekjempelse av ugress ved hjelp av ulike typer mekanisk utstyr i kulturer som er sådd eller plantet i rader, for eksempel potet og kålrot.
Faktaboks
- Uttale
- rˈadrensing
Radrensing kan brukes mot alle typer ugress i åkeren. En viktig forutsetning for et godt resultat er at jorden er tørr når arbeidet utføres, og at været holder seg varmt og tørt en dag eller to etterpå, slik at løsrevne planter tørker ut og dør. Utviklingsstadiet for ugresset har også mye å si for resultatet. Frøugresset må være smått, ikke ha mer enn 3–4 blad, mens tofrøbladet rotugress, for eksempel åkertistel, bør ha begynt å strekke blomsterstengelen.
Radrensing ødelegger mye av det ugresset som er i åkeren på rensetidspunktet, men samtidig stimulerer den til spiring av nytt ugress. Siden en del av frøugresset som er revet løs eller dekket til, dessuten vil greie å vokse videre, og rotugresset sjelden blir drept av bare én renseomgang, må radrensingen som regel gjentas flere ganger i løpet av en vekstsesong. Ugress som står i radene sammen med kulturplantene, er vanskeligere å bekjempe selv ved flere gangers rensing, enn ugress som står mellom radene. Supplerende bekjempelse med håndhakke eller luking er derfor ofte nødvendig.
Radrensing er en mer arbeidskrevende måte å holde ugresset i sjakk på enn sprøyting med et ugressmiddel. På den annen side finnes det situasjoner da radrensing utgjør den eneste praktiske bekjempingsmetoden. I andre tilfeller kan det være slik at ugressproblemet best lar seg løse ved en kombinasjon av radrensing og ugressmidler. Skepsis til virkninger av de kjemiske midlene på lengre sikt har ellers ført til at radrensingen har fått økende interesse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.