Personvern er en samlebetegnelse for rettsregler som særlig tar sikte på vern for individet. Oftest forstår man ved personvern bare regler som skal hindre misbruk av personopplysninger, men i videre forstand omfatter personvern også slike regler som verner den legemlige integritet, for eksempel Grunnlovens § 94 om at frihetsberøvelse ikke kan skje uten hjemmel i lov.
personopplysningsvern
personlighetsvern
personlighetens rettsvern
Til personvern regnes for eksempel bestemmelsen i straffeloven av 2005 § 267 som rammer den som utilbørlig krenker privatlivets fred «gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred», § 266 om krenkelse av en annens fred ved «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd», § 185 som setter straff for diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor noen på grunn av vedkommendes hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller på grunn av vedkommendes religion eller livssyn, eller på grunn av homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne. Paragraf 205 rammer krenkelse av retten til privat kommunikasjon, herunder hemmelig avlytting med tekniske hjelpemidler. Både postsensur og kommunikasjonskontroll kan imidlertid foretas i spesielle tilfeller i henhold til særskilte lover.
Personopplysningsloven av 15. juni 2018 nr. 38 gjør EUs personvernforordning (europaparlaments- og rådsforordning 2016/679, GDPR) til lov i Norge. GDPR har til formål å sikre vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, særlig deres rett til vern av personopplysninger. GDPR og personopplysningsloven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger, og inneholder en rekke bestemmelser om slik behandling. Forordningen dreier seg også om fri utveksling av slike opplysninger.
Åndsverkloven av 15. juni 2018 nr. 40 § 104 setter med visse unntak krav om samtykke for offentlig gjengivelse og offentlig visning av fotografier som avbilder enkeltpersoner. Se også fotografiers rettsbeskyttelse.
Den 13. mai 2014 ble det vedtatt en ny § 102 i Grunnloven. Denne lyder:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
På mange områder vernes individets integritet gjennom regler om taushetsplikt.
I tillegg til lovreglene om personvern gjelder i norsk rett et alminnelig ulovfestet personvern, som supplerer det vernet lovreglene gir. Det er usikkert hvor grensene for dette ulovfestede vern går, og i hvilken grad for eksempel nøkkelromaner vil være ulovlige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.