Panservern er ulike typer aktive og passive midler til å ødelegge eller stanse en motstanders pansrede kjøretøyer, først og fremst stridsvogner.
Passivt panservern kan være stridsvognhinder, stridsvogngraver og stridsvognminer, som utplasseres som statiske virkemidler for å forhindre eller forsinke fiendens framrykking.
Aktivt panservern er egne stridsvogner og panserjagere, og andre panservåpen, som artilleri (inklusive panservernkanoner) og panservernmissiler. Stridsvogner og panserjagere har langtrekkende presisjonsvåpen og egner seg særlig godt som panservern. Nærpanservern er raketter som skytes ut fra lette rør og avfyres fra skulderen, eksempelvis M72, introdusert i Forsvaret i 1966, og RPG–7. Hæren har siden 2012 vært oppsatt med panserbekjempelsessystemet (missilet) Javelin.
Panservern kan også bestå av egenbeskyttelse; beskyttelse av egne stridsvogner, også det med aktive og passive virkemidler: selve pansringen (passiv) samt elektronikk som varsler angrep og aktiverer egen ildgivning (aktiv).
Panservernvåpen er blitt utviklet fra slutten av første verdenskrig, parallelt med at panservåpen – særlig stridsvogner – ble tatt i bruk, og med rask utvikling under og etter andre verdenskrig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.