osseter

Det store flertallet av ossetere bor i Republikken Nord-Ossetia–Alania som er en del av Den russiske føderasjonen og som ligger på nordsiden av Den store kaukasiske fjellkjeden. Av delrepublikkens befolkning er to tredeler eller rundt 460 000 innbyggere (2010) ossetere. Totalt bor det i Russland rundt 530 000 ossetere (2010).

Et mindretall bor på sørsiden av Store Kaukasus. I Republikken Sør-Ossetia, som de facto er kontrollert av Russland, er 48 146 (2015) av republikkens 53 532 innbyggere ossetere. Republikken er kun anerkjent av Russland og en håndfull andre land i verden. Et klart flertall av FN-land anser Sør-Ossetia de jure som en del av Georgia. I de delene av Georgia som ikke er okkupert av Russland, bor det 14 385 ossetere (2014).

Rundt 45 000 ossetere (2019) bor i Tyrkia, omkring 44 000 i Syria (2019), i overkant av 13 000 i de fem tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia (2019) og i underkant av 9 000 i Ukraina (2010). En del ossetere bor i andre land i Europa.

Osseternes kjerneområde er nord- og sørsiden av den midtre delen av Store Kaukasus. Nord- og Sør-Ossetia dekker et område på litt under 12 000 kvadratkilometer, det vil si at det er litt mindre enn Møre- og Romsdal fylke, men større enn Rogaland fylke.

Mer enn halvparten av arealet utgjøres av et høyfjellsområde. Det 5 033 meter høye fjellet Kazbek på grensen til Georgia er den høyeste toppen i Ossetia. Osseternes kjerneområde har ingen adgang til havet.

De fleste ossetere snakker ossetisk, et av de iranske språkene i den indo-europeiske språkfamilien. Ossetisk er delt opp i to dialekter; ironsk og digorsk. Det ossetiske skriftspråket, som er basert på kyrilliske bokstaver samt bokstaven «æ», ble utviklet av den finlandssvenske språkforskeren Andreas Johan Sjögren i 1844.

Ortodoks kristendom er den dominerende religionen blant ossetere i det ossetiske kjerneområdet i Kaukasia, men rundt 15 prosent av den ossetiske befolkningen i Nord-Ossetia antas å være muslimer. Blant osseterne som bor i Tyrkia, er de fleste muslimer. En del ossetere tror på de før-kristne gudene.

Fra det sjuende århundre før vår tidsregning til det første århundre etter vår tidsregning var det ossetiske området delvis befolket av skytere og deretter av sarmatene før alanerne, et iransk-talende folk kom til området. En teori går ut på at osseterne i tidlig middelalder eller tidligere tok over alanernes språk, men genetisk forskning kan tyde på at dagens ossetere er etterkommere etter alanerne.

En alansk stat ble dannet på 800-tallet. Denne gikk under da mongolene inntok området på 1200-tallet. Osseterne skal da, fra et sletteområde nord for Kaukasus, ha forflyttet seg sørover og opp i de kaukasiske fjellområdene. Noen havnet også på sørsiden av fjellkjeden. I århundrene som fulgte, levde osseterne under georgisk og kabardinsk styre inntil russerne begynte å kolonisere de kaukasiske områdene. Osseternes landområder ble fullstendig innlemmet i Det russiske keiserdømmet i 1774.

Etter den russiske revolusjon i 1917, og den påfølgende borgerkrigen, ble osseternes landområder innlemmet i Sovjetunionen. Osseterne sør for Store Kaukasus ble i 1922 en del av en sør-ossetisk autonom oblast (fylke) innenfor Den georgiske sovjetiske sosialistrepublikken, mens områdene nord for fjellkjeden først ble en del av Den sovjetiske fjellrepublikken, deretter en autonom oblast og i 1936 en autonom republikk under Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble de ossetiske områdene nord for Store Kaukasus en del av Russland. Etter flere kriger kom områdene også sør for fjellkjeden inn under russisk kontroll, selv om området de jure fortsatt er en del av Georgia.

• Nord-Ossetia
• Sør-Ossetia
• ossetisk