oksidativ dekarboksylering – Store norske leksikon

Oksidativ dekarboksylering er en biokjemisk prosess som består i at karbondioksid, CO₂, avspaltes fra en α-ketosyre, R-CO-COOH (hvor R = radikal), samtidig som det skjer en oksidasjon. Resultatet blir R–CO–S–CoA, en koenzym A-forbindelse (CoA-forbindelse) av en syre med ett karbonatom mindre.

Faktaboks

Uttale: oksidativ dekarboksylering

Reaksjonen består av flere delprosesser og er ganske komplisert. I tillegg til CoA inngår koenzymet NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid) og de tre prostetiske gruppene flavin-adenin-dinukleotid, tiamin-pyrofosfat og liponsyre. De enkelte trinnene er katalysert av spesifikke enzymer som sitter bygd inn i et stort kompleks. Dette sikrer effektiv viderelevering av mellomproduktene.

Biologisk betydning

Den biologiske betydningen ligger hovedsakelig i følgende omstendigheter:

Ved oksidativ dekarboksylering overføres pyrodruesyre, som er sluttproduktet ved aerob nedbrytning av glukose, til acetyl-koenzym A, som så inngår i nye viktige reaksjoner og spesielt kan innføres i sitronsyresyklus, slik at stoffet til slutt kan forbrenne fullstendig i organismen.
I sitronsyresyklus undergår α-ketoglutarsyre en oksidativ dekarboksylering.
Ved deamineringen av aminosyrer oppstår α-ketosyrer, som igjen undergår oksidativ dekarboksylering, noe som er en nødvendig forutsetning for den videre omsetning og nedbrytning av disse stoffene i organismen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fettstoffskiftet

Kjetil Retterstøl

Overlege, professor, Universitetet i Oslo