nisan – Store norske leksikon

Pesach seder

Populært motiv blant jøder i Ukraina (1800-tallet).

Av ukjent folkelig kunstner.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Marduk, Babylons hovedgud, relieff

Marduk

Av Rmashhadi/Musée du Louvre.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Nisan er den første måneden i den jødiske religiøse kalenderen, og den syvende måneden i den kronologiske jødiske kalenderen. Jødisk tradisjon har flere måter å inndele året på. Årene fra skapelsen regnes fra høstmåneden tishrei, men helligdagenes plassering gjennom året beregnes med utgangspunkt i måneden nisan.

I tidlig bibelsk tid ble måneden kalt aviv (vår), som senere ble betegnelsen på en årstid. Betegnelsen nisan stammer fra det babylonske nisannu, og ble innført etter eksilet i Babylon på 500-tallet fvt.

Jødisk tradisjon

Ifølge tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh og senere jødisk tradisjon, har mange viktige hendelser funnet sted i vårmåneden nisan. Viktigst av alle er israelittenes (jødenes) utvandring (eksodus) fra Egypt, under ledelse av Moses. Fortellingene om utvandringen danner bakgrunnen for feiringen av den jødiske frihetsfesten pesach, som begynner den 15. nisan og varer i syv dager i Israel og i åtte dager i diasporaen. Fortellingen i andre Mosebok regnes som det jødiske folkets nasjonale skapelsesmyte.

Tradisjonen plasserer også verdens skapelse og de jødiske stamfedrenes (patriarkenes) fødsel til denne måneden. I Det gamle Israel ble kongenes regjeringstid også regnet fra måneden nisan.

I det moderne Israel blir holocaust-dagen (yom ha-shoah) markert den 27. nisan.

Babylonia

Årets viktigste religiøse fest, akitu-festen, ble feiret i Babylon i måneden nisannu. Dette var en eldgammel mesopotamisk fest, som kan føres helt tilbake til tredje årtusen fvt., men våre opplysninger om ritualene stammer hovedsakelig fra Babylon i første årtusen fvt. Festen var knyttet til kongen og hovedguden Marduk, og dreide seg om fornyelse og bekjempelse av kaosmaktene. Skapelseseposet Enuma elish ble lest opp i forbindelse med festen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

3. april 2020 skrev Eivind Sehested Zakariassen

Hei!
Lenken til den jødiske kalenderen går til den islamske kalenderen.

God påske :)

5. april 2020 svarte Bente Groth

Hei!
Det må ha oppstått en feil hos deg, for jeg kommer til den jødiske kalenderen med begge mine nettlesere.
God påske/pesach
Bente Groth (fagansvarlig)

7. april 2020 svarte Eivind Sehested Zakariassen

Aha. Ser nå at det er to lenker til den jødiske kalenderen. Den første er riktig, men den andre (under "Les mer") går til den islamske.

Eivind

7. april 2020 svarte Bente Groth

Ja, det har du jomen rett i! Retter det nå. Takk og god påske

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Religionshistoriker