myrhauk

Hannen er blågrå med svarte vingespisser (liksom hos enghauk og steppehauk), mens hunnen er brunspraglet. Ungfuglene ligner hunnfuglen i drakten. Begge kjønn har markert hvit felt over stjerten. Den er 44-52 centimeter lang, har et vingespenn på 100-120 centimeter og veier 290-320 gram. Hunnen er større enn hannen, og ofte opptil 50 prosent tyngre.

Den eldste vilt registrerte myrhauken ble 17 år og 1 mnd. Myrhauken har som de øvrige artene i slekten en fjærstruktur som omkranser øyne og nebb og minner om uglenes slør. Vingene er smale, noe vinkelbøyde, og stjerten er lang. Tarsene er lange og nakne. Den er svært lik både steppehauk og enghauk, som begge påtreffes sjeldent i Norge. Myrhauken har derimot noe bredere vinger og svakt mørke bånd under vingene. Hybridisering med steppehauk forekommer. Det vitenskapelige navnet Circus cyaneus kommer fra gresk Circus - «mytisk hauk», noe som refererer til den dansende flukten, og fra latin cyaneus, som betyr «blåfarget», som spiller på hannens blåfarge. Tidligere ble den amerikanske varianten ansett som en underart av myrhauk, men den er nå splittet som en egen art, mørkmyrhauk.

Myrhauken hekker svært spredt og fåtallig på myrer fra sørnorske fjelltrakter, spesielt på Dovrefjell, og nord til Finnmark, Nord-Sverige og Finland. I Norge trives den godt i hei- og myrlandskap. BirdLife Norge har estimert den norske bestanden til mellom 25 og 140 par, og er kategorisert som sterkt truet på den norske rødlista. Bestanden varierer riktignok en del med smågnagerbestanden, som er hovedføden til myrhauken. Den har likevel betraktelig høyere bestandstall i både Sverige og Finland. Den hekket tidligere også i Danmark, men har ikke hekket der i særlig antall de siste årene. På den europeiske rødlista er den kategorisert som nært truet. Likevel er den kategorisert som livskraftig på den internasjonale rødlista, grunnet gode bestandstall i enkelte deler av Europa og Asia. Den hekker spredt i deler av Europa og videre østover gjennom det nordlige Eurasia. I Europa og Asia holder den ofte til i gresslandskap, stepper, kulturmark og våtmark.

Myrhauken er en trekkfugl. Fugler i Norden overvintrer stort sett i Sør-Europa, selv om en del overvintrer i sørlige deler av Sverige. Fugler merket i midtnorge er funnet igjen i Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Storbritannia og Frankrike. Den ankommer Norge i april-mai og drar sørover i august-oktober. Noen få fugler overvintrer enkelte deler i sør-Norge.

I Norge hekker myrhauken hovedsakelig i fjellterreng. Reiret legges i en grop på bakken, oftest skjult mellom vierbusker. De tre til sju blåhvite eggene ruges av hunnen i cirka 30 dager. Ungene holder seg i reiret i 32-42 dager og fores av begge foreldrene. I starten av ungetiden bruker hunnen stort sett tiden i reiret, mens hannen jakter mat til både henne og ungene. Senere i ungeperioden jakter også hunnen mat til ungene. Ungene får mat av foreldrene også lenge etter de forlater reiret. Mange myrhauker reproduserer ikke før de er 2-3 år gamle, selv om noen reproduserer alt etter ett år. Hannen kan ha flere hunner (polygyni). Han har ofte to-tre hunner han reproduserer med, selv om opptil sju ulike hunner er registrert for en hann. I gode år kan par hekke tett inntil hverandre, og funn fra Fokstumyra har vist at de kan hekke kun noen få hundre meter fra hverandre, selv om dette er sjeldent.

I Norge lever myrhauken for det meste av smågnagere som lemen og mus, men tar også småfugler. Ofte kan den ta rypeunger. Den er også registrert til å ta harer. I våtmarksområder jakter den gjerne fugler i lufta, som eksempelvis sanglerke og grønnfink.

• fugler
• haukefamilien

• BirdID: Faktaside om myrhauk