manntall

Offentlig manntall omfatter opplysninger om personers kjønn, alder, ekteskapelig status og bosted. Samtidig registreres fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring – tall som kan nyttes til å beskrive og analysere folkemengdens bevegelse, for eksempel utviklingen av Norges befolkning.

Helt fram til og med 2011 skjedde utformingen av manntallet gjennom konkrete folketellinger, der en person gikk fra hus til hus – og fra dør til dør – med skjema hvor alle beboere ble registrert etter de nevnte kjennetegn – og noen ganger i kombinasjon med en undersøkelse av bolig eller boforhold. Etter 2011 utarbeides manntallet gjennom innhenting av personopplysninger fra ulike offentlige registre. Mens tidligere folketellinger skjedde hvert tiende år, vil det nye systemet for registrering av befolkningen skje kontinuerlig, og hvor stadig nye opplysninger – som utdanning og inntekt – inkluderes i personregisteret.

Fra 1966 har det nasjonale Folkeregisteret – som er en egen avdeling under Skatteetaten – stått for forvaltningen av manntallet, mens selve folketellingene ble administrert av Statistisk sentralbyrå.

Bortsett fra den rent administrative bruken som myndighetene har av manntallet, blir denne typen data mye brukt i forskningsvirksomhet – særlig innenfor økonomi og samfunnsfag.

Manntallet er viktig i forbindelse med politiske valg. Ved offentlige valg opptas det manntall over de personer som har rett til å avgi stemme, valgmanntall. Manntallet føres for hver kommune for hvert valg.

For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen. Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni i valgåret. Siste oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger fra folkeregisteret skjer lørdag før valgdagen. Manntallet omfatter alle som 1. juli i valgåret har stemmerett eller som innen årets utgang fyller 18 år og dermed får stemmerett såfremt de ellers fyller stemmerettsvilkårene. Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre.

Sametinget har, siden det ble opprettet i 1989, hatt sitt eget valgmanntall.

Begrepet manntall er for mange kjent fra Juleevangeliet i Bibelen: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.» (Lukasevangeliet 2,1).

Opptegnelse av offentlige manntall i oldtiden bestod i hovedsak av at herskere til ulike tider og i krigsøyemed laget en oversikt over våpenføre personer. Også skattlegging av befolkningen var en viktig begrunnelse for å føre manntall.

I Norge ble den første fullstendige folketelling foretatt i 1769 – med det finnes hovedtall i befolkningsstatistikken helt tilbake til 1735.

Valgmanntallet – eller det politiske manntallet – har utviklet seg over tid. I Grunnloven fra 1814 var stemmeretten begrenset til norske menn over 25 år, som var embetsmenn, var kjøpmenn eller hadde ulike former for eiendom. I 1909 fikk alle menn over 25 år stemmerett, og i 1915 fikk også kvinner tilsvarende stemmerett, og ble del av det politiske manntallet i Norge.

• befolkning
• folketelling
• Folkeregisteret