magnetisk feltstyrke – Store norske leksikon

Magnetisk feltstyrke, eller H-feltet, er en del av den magnetiske flukstettheten.

Faktaboks

Uttale: magnetisk feltstyrke
Også kjent som: H, magnetisk feltintensitet, magnetiserende feltstyrke

H-feltet er en vektorstørrelse sammensatt av den magnetiske flukstettheten B og magnetiseringstettheten M. Virvlingen (curl) til H-feltet er gitt av bare den frie strømmen; den bundne strømmen (fra for eksempel elektronspinn) bidrar ikke. H har enheten ampere per meter (A/m).

Fri og bunden strøm

Den magnetiske flukstettheten B er et resultat av vanlig, fri strøm (som kan måles med et amperemeter), og såkalt bunden strøm (som er en effektiv strøm på grunn av spinn og elektronbaner). Selv om disse to typene strømmer begge bidrar til magnetisme, er opphavet forskjellig, og det er naturlig å skille mellom dem. Dermed blir det også praktisk å skille mellom tilhørende felter. I Ampères lov er virvlingen av B (altså \( \text{curl} B \)) gitt av all strøm, mens virvlingen av H er gitt av kun den frie strømmen. Denne oppdelingen kunne i prinsippet vært valgt annerledes; i metamaterialer ser man på strømmer i små metalliske mikrostrukturer som bundne, og baker dem inn i en tilhørende magnetisering.

Sammenheng med magnetisk flukstetthet B

H-feltet er gitt av \( H = B/\mu_0 – M \),der μ₀ er permeabiliteten i vakuum, og M er magnetiseringstettheten. I et lineært materiale er H og B proporsjonale, det vil si H = B/μ, der μ er permeabiliteten til materialet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Elektromagnetisme

Johannes Skaar

Professor, Universitetet i Oslo