livsvarig fengsel

Livsvarig fengsel er fengselsstraff for livstid. Norge har ikke slik straff i fredstid.

Tidligere kunne livsvarig fengsel brukes for visse grove lovbrudd etter straffeloven, for eksempel drap, voldtekt og landsforræderi. Denne reaksjonen ble opphevet i 1981 i den borgerlige straffeloven. Den lengste fengselsstraffen som nå kan idømmes, er fastsatt i det enkelte straffebud, men er generelt for straffeloven 21 år, og ikke i noe tilfelle over 30 år. Dette kan ilegges ved dom for grov terrorisme. For barn under 18 år er høyeste mulige straff fengsel i 15 år, men fengselsstraff for barn skal bare brukes som en siste utvei. Man kan ikke legge sammen ulike straffbare forhold og komme over lengstestraffen.

I alvorlige straffesaker der det foreligger en klar gjentakelsesfare, kan det likevel ilegges tidsubestemt straff på forvaring etter straffeloven § 40. Det må da foretas jevnlig prøving av domstolen om det foreligger en så sterk gjentakelsesfare at vedkommende ikke kan løslates.

Den militære straffelov fastsetter fortsatt livsvarig fengsel som straff for nærmere angitte alvorlige lovbrudd i krigssituasjon etter lovens § 97 jfr. §§ 42 og 44, som omhandler underordningsforholdet i forsvaret og i praksis rammer mytteri.

At det er idømt livsvarig fengsel, er ikke til hinder for at den dømte etter kriminalomsorgens beslutning innrømmes prøveløslatelse. Da ingen i Norge i dag sitter på livsvarig dom, er det vanskelig å si hvordan dette vil bli praktisert.