linerle

Linerla er 16,5–19 centimeter lang, hvit, svart og grå og med lang, vippende hale. På grunn av nær kontakt med mennesker har den fått en lang rekke dialektnavn. Linerla kjennes enklest på den hvite masken rundt øynene.

Underarten svartryggerle, Motacilla alba yarrellii, som er svart eller mørk grå på ryggsiden og flankene, hekker hovedsakelig på De britiske øyer. Det hekker noen få par svartryggerler på Sør- og Vestlandet. Det er også forholdsvis vanlig at svartryggerler hekker i par med vanlig linerle.

Linerla spiser stort sett insekter og andre virvelløse dyr, som den finner ved hjelp av synet. Det danske navnet vipstjert henspiller på linerlas adferd der den spankulerer rundt og vipper med stjerten, noe den trolig gjør for å få insekter den vil spise til å bevege seg.

Linerla hekker fra kyst til fjell over hele Norge. Reiret bygges i hulrom eller andre plasser med overdekning, og gjerne på bygninger, brukonstruksjoner eller lignende. De 4–7 gråhvite eggene med små, mørke prikker ruges av hunnen i 13–14 dager, og ungene forlater normalt reiret etter nye 13–14 dager. I Norge er det vanlig at linerla har to eller tre ungekull hvert år.

Linerla er en av fugleartene med størst utbredelse i Europa og hekker stort sett overalt i alle europeiske land utenom Svalbard, og kun lokalt på Grønland. I Europa hekker det kun to underarter; vanlig linerle samt svartryggerle. Østover i Asia finner vi flere underarter, og noen av dem deles nå opp i egne arter. Nyeste bestandsanslag for Norge er fra 2015 og på mellom 400 000 og 600 000 hekkende par, og man antar at bestanden er stabil.

Linerla er en typisk trekkfugl som kommer til hele landet fra begynnelsen av april i sør til begynnelsen av mai i nord. Norske fugler overvintrer hovedsakelig i Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten, og bare tilfeldig i Norge. De aller fleste linerlene trekker østover på høsten via Midtøsten til Øst-Afrika, mens svartryggerlene overvintrer hos oss, eller trekker mot Vest-Afrika.

• erlefamilien
• fugler

• BirdID: Faktaside om linerle