leietropper

Leietropper er oppsatte militæravdelinger som mot betaling er stilt til disposisjon for en stat. Ordet brukes også om vervede soldater.

Leietropper var vanlige allerede i oldtiden, og i middelalderens kriger utgjorde de den viktigste delen av hærene. I Italia ble førerne av leietroppene kalt condottieri. De tyske leietroppene ble kalt landsknekter. Etter trettiårskrigen begynte fyrstene å utskrive tropper blant sine undersåtter, og hvis en fyrste trengte penger, leide han ofte ut de utskrevne troppene til fremmed land. De første eksemplene på slik utleie forekom i siste halvdel av 1600-tallet. Særlig England og Nederland leide slike tropper. I 1734 påtok således den dansk-norske kongen seg å levere Storbritannia 6000 soldater i løpet av tre år.

Den franske Fremmedlegionen består av individuelt vervede ikke-franske soldater. Sveitsergarden med sveitsiske leiesoldater vokter Paven og Vatikanpalasset i Vatikanstaten.

Etter andre verdenskrig er individuelle leiesoldater først og fremst kjent fra Afrika. Soldatene er gjerne vervet for bestemte oppdrag eller en viss tid.

I Norge er det forbudt å verve personer for fremmed krigstjeneste.