Et landsmøte er, i norsk sammenheng, et møte som samler utsendinger (delegater) fra hele landet. Disse diskuterer, og fatter vedtak om, viktige spørsmål for en landsdekkende medlemsorganisasjon (forening) eller et politisk parti.
Landsmøtet er som regel det høyeste beslutningsorganet i organisasjonen. Det vil si at det er noen saker bare landsmøtet kan avgjøre, og at andre organer som sentralstyret må rette seg etter det landsmøtet vedtar.
Vanlige oppgaver for landsmøtet er å velge organisasjonens leder, sentralstyre og andre tillitsvalgte på landsplan, å behandle forslag til endringer i organisasjonens vedtekter og å vedta standpunkter i ulike saker, for eksempel i form av partiprogram og tilsvarende dokumenter, eller i skriftlige uttalelser om enkeltsaker. Landsmøtet kan også vedta planer og prioriteringer for organisasjonens arbeid.
Landsdekkende norske organisasjoner og partier har ofte landsmøte hvert år eller hvert andre år. Noen holder landsmøte sjeldnere. Regler for dette, og andre sider ved organisering av landsmøtet, finnes i organisasjonens vedtekter.
Delegatene på landsmøtet er gjerne valgt av organisasjonens lokale avdelinger som for eksempel lokallag eller fylkeslag. Vedtak fattes ved avstemning blant delegatene, etter at forslagene har vært oppe til debatt i landsmøtesalen.
Ofte får spesielle komitéer, eller faste organer som sentralstyre eller landsstyre, til oppgave å forberede utkast til vedtak på landsmøtet. I politiske partier er det for eksempel vanlig med en programkomité. Landsmøtedelegatene eller andre i organisasjonen kan så fremme forslag til endringer i disse utkastene innen fastsatte frister.
En egen valgkomité er vanligvis aktiv i forkant av landsmøtet for å utarbeide forslag (også kalt innstilling) om hvilke personer som skal velges til sentralstyret og andre verv. Valgkomitéen kan også arbeide under selve møtet.
På landsmøtet oppnevnes gjerne en redaksjonskomité, eller flere slike, som gir anbefaling (innstilling) til landsmøtet om å vedta eller avvise hvert av de innleverte tekstforslagene til program eller uttalelser. Redaksjonskomitéen vil ofte bearbeide og samordne forslagene, for eksempel ved å utarbeide forslag til kompromiss mellom ulike standpunkter.
Noen organisasjoner bruker andre navn på møter som tilsvarer landsmøte, slik som årsmøte, kongress eller generalforsamling. For eksempel bruker LO betegnelsen kongress for å skille sitt landsdekkende møte fra landsmøtene i tilsluttede fagforbund, mens NHO kaller sitt landsdekkende møte for generalforsamling, etter mønster fra medlemsbedriftene og aksjeloven.
Mange medlemsorganisasjoner har, i tillegg til landsmøtet, et annet styrende organ som samler et mindre antall representanter fra organisasjonens avdelinger rundt i landet til møte på landsplan flere ganger i året. Slike organer kalles ofte landsstyre eller representantskap.
Selv om selve ordet landsmøte er en betegnelse med norsk opphav, finnes det tilsvarende møter i organisasjoner og politiske partier også i andre land. I de nordiske land utenom Norge brukes kongress om de riksdekkende møtene i politiske partier, som blant annet velger partiledelse og vedtar partiprogrammet. I land utenfor Norden brukes andre ord om de politiske partienes og andre større organisasjoners viktigste møter, som Parteitag eller Convention, men dette oversettes gjerne til norsk med landsmøte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.