Karbonfibrer fremstilt som forklart ovenfor er vanligvis rundt 0,01 mm i diameter, og har en lengde som er større enn diameteren. Materialer basert på karbonfibrer har vist seg å være vanskelige å resirkulere, siden man ikke kan smelte dem om slik som med metaller, men i stedet må brenne eller kjemisk oppløse dem for å gjenvinne materialkomponentene.
Tidlige studier viste at slike fibrer i noen tilfeller kunne forårsake midlertidige betennelser i rottelunger ved høye konsentrasjoner, selv om langtidspåvirkningen på mennesker ikke synes å være tilstrekkelig kjent.
Karbonfibrer som baseres på nanorør, har imidlertid vist seg å kunne påvirke biologiske systemer i større grad. Slike nanorør er mye mindre, bare noen få nanometer i diameter, men kan bli flere millimeter lange. For eksempel har det blitt vist at flerveggede karbon-nanorør kan gi opphav til betennelser og asbest-lignende symptomer i mus, men man kjenner ikke fullstendig til hvordan disse fibrene påvirker mennesker.
Arbeidstilsynet angir grenseverdien 1 μg/m3 for hvor stor masse karbon nanorør per kubikkmeter luft man kan ha i atmosfæren i løpet av en 8-timers arbeidsdag.
Kommentarer (2)
skrev Kari Ravnestad Kjørholt
svarte Anne Eilertsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.