Kart over jordskifterettens nye rettskretser fra 2021.
Jordskifterett er en særdomstol som treffer en rekke avgjørelser om jordskifte. Jordskifterettens kompetanse og arbeidsfelt er nærmere regulert i jordskiftelova av 21. juni 2013 nr. 100, som trådte i kraft 1. januar 2016.
jordskiftedomstol
Embetskretsen for en jordskifterett kalles jordskiftesokn. Med domstolsreformen av desember 2020 ble antallet jordskifteretter redusert fra 34 til 19 med virkning fra 1. mai 2021.
Retten kan blant annet løse opp sameier, forme nye faste eiendommer ved å bytte grunn og rettigheter, foreta deling av eiendommer, omforme eiendommer samt fastsette grenser og rettsforhold. Dessuten kan jordskifteretten foreta rettsutgreiing, der gjeldende rettsforhold i et område med sameie eller rettslig grunnet sambruk klarlegges.
Formålet med jordskifterettene er å legge til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom. De som kan kreve jordskifte, er eiere av registrert grunneiendom, de som har rettigheter knyttet til fast eiendom, samt festere. Dessuten kan offentlig myndighet og andre tiltakshavere med hjemmel til å ekspropriere til tiltak og anlegg kreve jordskifte.
Jordskifterettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Denne settes da med sakkyndige dommere som kalles jordskiftelagdommere.
Tidligere hadde man en mer komplisert ordning der jordskifterettenes avgjørelser dels kunne ankes til lagmannsretten, dels til jordskifteoverretten, og i noen tilfeller var det nødvendig å anke til begge for å få en full overprøving av saken. Denne ordningen ble opphevet da loven av 2013 trådte i kraft, og jordskifteoverrettene ble avskaffet med virkning fra 1. januar 2016. De saker som verserte for jordskifteoverrettene da den nye loven trådte i kraft, ble overført til lagmannsrettene for avsluttende behandling.
Det fantes regler om jordskifte allerede i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Disse reglene ble stort sett videreført i Christian 4s Norske Lov av 1604 og Christian 5s Norske Lov av 1687.
Den første norske jordskifteloven ble vedtatt i 1821. Den ble erstattet av en ny lov i 1857, som igjen ble avløst av ny lov i 1882. Med hjemmel i denne ble det i 1883 opprettet en særdomstol for jordskifte, kalt utskiftningsretten. Dette var forløperen til vår tids jordskifteretter.
Begrepet jordskifte ble innført i 1950, da enda en ny lov så dagens lys. I 1979 kom det enda en ny lov, og da ble rettsutgreiing tillagt jordskifterettens oppgaver. Denne loven gjaldt til loven av 2013 trådte i kraft. Rettens saksfelt har i senere år endret seg fra bare å omfatte landbrukseiendommer til å dekke alle forhold omkring fast eiendom, også i byer og tettsteder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.