jordbakterier

Jordbakterier er bakterier som normalt lever i jordbunnen. De fleste spiller sammen med mange sopper en viktig rolle for det naturlige kretsløp av grunnstoffer som karbon, nitrogen og svovel. Bakteriemassen i den øvre del av jorden utgjør 0,25–2,5 gram per liter jord. Normalt er bakteriemengden større i dyrket jord enn i udyrket. Spesielt er jorden nær rotoverflaten (rhizosfæren) rik på bakterier. Disse får sin næring fordi røttene utskiller et stort antall organiske stoffer og ved at celler stadig støtes av fra rothetten. Denne næringstilgangen gir oftere en langt rikere bakterieflora enn i jorden for øvrig.

Bakterienes aktivitet påvirkes av blant annet temperatur, oksygen, surhetsgrad (pH) og fuktighet. De fleste jordbakterier er avhengig av organisk materiale som finnes i døde plante- og dyrerester og som er en energikilde for bakteriene. Mange av disse medvirker ved spaltningen av kompliserte organiske stoffer i de døde organismer (for eksempel cellulose, stivelse, protein) til enkle organiske forbindelser eller helt til uorganiske stoffer, som vann, karbondioksid, ammoniakk og hydrogensulfid. En del viktige bakteriegrupper skaffer seg imidlertid energi ved å oksidere uorganiske stoffer. Dette gjelder for eksempel nitritt- og nitratbakterier (slektene Nitrosomonas og Nitrobacter), som oksiderer henholdsvis ammoniakk til nitritt og nitritt til nitrat (nitrifikasjon).

Nitrat er plantenes viktigste form for nitrogennæring. Under anaerobe forhold, det vil si uten oksygen i jorden, foregår hos denitrifikasjonsbakterier en reduksjon av nitrat til nitrogenoksider eller fritt nitrogen, N₂, som unnviker til atmosfæren.

Til jordbakteriene hører videre de bakterier som binder luftens gassformige nitrogen og overfører det til organiske nitrogenforbindelser i organismen. Foruten hos noen frittlevende bakterier foregår dette hos bakterier som lever i symbiose med høyere planter, for eksempel i rotknoller hos belgplanter.