Hypotesetesting foretas ved hjelp av kvantitative data basert på sannsynlighetsutvalg av det universet som hypotesen gjelder for. For eksempel vil testing av en hypotese om sammenheng mellom utdanning og inntekt i Norge baseres på data om utdanning og inntekt for et sannsynlighetsutvalg av den norske befolkningen. Hypotesetestingen går ut på å avklare om det finnes en slik sammenheng i utvalget som er sterk nok til at den kan sies å gjelde for hele universet (den norske befolkningen).
Testingen innebærer at det formuleres en nullhypotese (H0), som er det motsatte av den hypotesen som skal testes (H1). Når H1 går ut på at det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt, vil H0 være at det ikke finnes en slik sammenheng. Hvis vi kan forkaste nullhypotesen, styrkes den hypotesen som egentlig skal testes. Det er da stor sannsynlighet for at denne hypotesen er riktig.
Nullhypotesen forkastes dersom det er en statistisk signifikant sammenheng mellom utdanning og inntekt, det vil si at det er lite sannsynlig at denne sammenhengen i utvalget skyldes tilfeldige forskjeller mellom utvalget og universet. Her forutsettes det vanligvis av sannsynligheten (p) for tilfeldige forskjeller skal være mindre enn 5 prosent (p < 0,05), mindre enn 1 prosent (p < 0,01) eller mindre enn 0,1 prosent (p < 0,001). Den valgte p-verdien kalles signifikansnivå.
Hvis vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom utdanning og inntekt i utvalget, forkastes H0. Avhengig av signifikansnivået vil det da være 95 prosent, 99 prosent eller 99,9 prosent sannsynlig at denne sammenhengen også finnes i universet, i samsvar med H1.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.