horn (musikk)

Horn er en familie av blåseinstrumenter hvor lyden frambringes ved at leppene presses mot en blåseåpning, ofte i form av et rundt munnstykke, slik at de vibrerer og setter luften inne i instrumentkroppen i svingninger. Navnet kommer av at slike instrumenter opprinnelig ble laget av dyrehorn som for eksempel geit, ku eller okse.

Hornet er i likhet med trompeten et lippevibrert instrument, men skiller seg fra denne ved at boringen vanligvis er konisk, slik som dyrehornet, noe som innebærer at bredden øker gradvis fra blåseenden og fram mot lydåpningen.

Instrumenter av dyrehorn var kjent allerede i det gamle Egypt, i Mesopotamia, Hellas, Israel og i store deler av Sør- og Vest-Afrika. I jødisk kultur og religion har geitehornet vært et viktig instrument, det gjelder spesielt det hebraiske shofar. Det finnes mange referanser til horn i Det gamle testamentet, blant annet kan vi lese at dyrehornet spilte en viktig rolle i slaget ved Jeriko.

Mange av de afrikanske hornene ble lagd av elfenben eller tre og har blåsehullet plassert på siden av hornet. Fortsatt blir instrumenter av horn benyttet blant annet i Skandinavia, på Balkan, i enkelte områder i Spania og i deler av Afrika, spesielt i Sudan og Ghana (ashanti).

I bronsealderen begynte man å lage imitasjoner av dyrehorn i metall, blant annet ble bronselurene gjort i tilnærmet samme form som støttennene til mammuten. Lignende instrumenter av metall ble også benyttet av romerne (buccina, cornu).

I middelalderen ble både elfenbenshorn og horn av bein importert til Europa, spesielt fra Bysants. Disse hornene, som gjerne ble kalt olifanter, var rikt utskåret og ble ofte forbundet med kongelige og andre regenter. Olifanten var hovedsakelig et jakthorn eller signalinstrument, og det forbindes blant annet med den frankiske sagnhelten Roland (Rolandskvadet).

I løpet av middelalderen ble mange horn utstyrt med fingerhull (se også prillarhorn), slik at man kunne spille forskjellige melodier på instrumentet. Samtidig begynte man også å erstatte dyrehornet med materialer som tre, lær og i moderne tid metall (se også posthorn). Ett av de nye instrumentene som særlig på 1600-tallet ble svært populært var zinken, hvor treet var dekket med skinnovertrekk. På begynnelsen av 1800-tallet tok man også i bruk ventiler på metallhornene (se også valthorn og tuba).

Hornet er i likhet med trompeten et lippevibrert instrument, men skiller seg fra denne ved at boringen vanligvis er konisk, slik som dyrehornet, noe som innebærer at bredden øker gradvis fra blåseenden og fram mot lydåpningen.

I norsk folkemusikk brukes benevnelsen horn (bukkehorn) også på instrumenter av horn som ikke er lippevibrert, men påsatt et enkelt rørblad i form av en tilskåret einertunge (klarinetthorn, tungehorn).