Havforsuring er en betegnelse for endring mot lavere pH-nivå i havet som følge av økt mengde karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Dette kan få konsekvenser for livet i havet, særlig for organismer som bygger skjell og skjelett av kalsiumkarbonat.
Faktaboks
- Også kjent som
-
forsuring av havet
Det følger av Henryloven at mer CO2 i atmosfæren vil føre til mer CO2 i havet. Siden CO2 er en svak syre vil dette igjen medføre en forsuring av havet.
Det at havet er saltvann begrenser forsuringen. Dette kan man observere ved å blåse ned i sjøvann og ferskvann og se hvor mye mer pH-verdien i ferskvannet endrer seg sammenlignet med sjøvannet. Denne effekten skyldes at noen av saltene som gjør sjøvannet salt, hovedsakelig karbonat-ion (CO32-), også gjør sjøvann til en effektiv bufferløsning.
Menneskeskapte utslipp av CO2 gjør at det blir stadig mer CO2 i havet. Stadig mer karbonat-ioner brukes derfor opp for å bufre og stabilisere pH-nivået. På en menneskelig tidsskala på noen hundre år er en forrykning av balansen mellom CO2 og karbonat-ioner uunngåelig, siden karbonat-ioner er en begrenset ressurs som kun fornyes via oppløsning av kalsiumkarbonatmineraler på havbunnen og/eller forvitring av stein på land. Begge disse prosessene tar lang tid (i størrelsesorden 1000–100.000 år) og vil derfor ikke kunne begrense havforsuringen på kortere tidsskalaer.
Vi har direkte observasjoner som viser at pH-endringen de siste 35 årene er ca. 0,07 pH-enheter. En kombinasjon av observasjoner og modeller har også beregnet pH-endringen siden den industrielle revolusjonen til 0,1 pH-enheter.
Hovedårsaken til at havforsuring er et problem er at mange dyreplankton og planteplankton har eksoskjelett av kalsiumkarbonat (CaCO3) og trenger derfor karbonat-ioner for å lage og vedlikeholde skjelettet. Når det blir mindre karbonat-ioner, oppstår det dermed en konkurranse mellom de kjemiske endringene, havets bufring av disse, og levende organismers krav til karbonat-ioner for å bygge skjell og skjelett av kalsiumkarbonat.
Plankton utgjør bunnen av næringskjeden i havet og er ofte mat for større dyr, som matfisk og hval. Vanskeligere leveforhold for plankton kan derfor føre tilså store endringer i havets næringskjeder at grunnlaget for menneskelig havbruk forsvinner.
Forskningen på de biologiske konsekvensene av havforsuring er fortsatt usikker, men konklusjonen av mange studier så langt er at effekten varierer fra art til art og fra sted til sted.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.