Grottestratigrafi, beskrivelse av geologiske og arkeologiske lagrekkefølger i grotter. Lagrekkefølger i grotter har gitt mange viktige opplysninger om de første mennesker, om faunahistorie og om klimautviklingen gjennom istider og mellomistider. I hovedtrekk skiller man mellom to miljøtyper (facies) for avsetning i grotter, inngangsfacies og dyp facies.
Inngangsfacies representerer det området hvor lys og frostprosesser kan virke inn, og er preget av frostsprengt materiale, organiske rester (planter og bein) og arkeologiske lag. Denne facies finner vi i hellere og i inngangspartiene på karsthuler.
Dyp facies er sedimentasjonsmiljøet langt inne i grottesystemet hvor overflaterelaterte prosesser (som f.eks. frostprosesser) mangler, og hvor sedimentasjonen enten foregår langs aktive vannkanaler (grus og sand) eller i rom med stillestående vann (leire og silt).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.