Grisetang er en brunalge med gulbrune til olivengrønne, belteformede «blader» som kan bli opptil to meter lange.
Faktaboks
- Også kjent som
- hesttang, knopptang, boletang, blæretang
- Vitenskapelig navn
- Ascophyllum nodosum
- Beskrevet av
- (Linnaeus) Le Jolis
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
Navnet grisetang sikter til bruken av tangen som grisefôr. Fra gammelt av har grisetangen vært innsamlet og brukt som dyrefôr og som gjødsel i hagebruk og økologisk landbruk.
Andre dialektnavn på grisetang er hesttang, knopptang, boletang og blæretang.
Grisetang er den mest fremtredende tangarten langs norskekysten – fra Oslofjorden til Finnmark. Den vokser i nedre deler av tidevannssonen, i fjæresonen, på beskyttede steder, i et område mellom blæretang og sagtang. Grisetang tåler lavt saltinnhold i sjøvannet og finnes derfor ofte langt inne i fjordene, hvor ferskvann og saltvann blandes, men mangler på utsatte steder.
Der hvor leveområdet går tørt ved lavvann, er arten svært enkel å høste.
Utenfor Norge forekommer grisetang på begge sider av Nord-Atlanteren. Artens nordgrense er ved Kvitsjøen i Russsland i øst og Baffinøya i Canada i vest. Utbredelsesområdet strekker seg sørover til det nordlige Portugal i Europa og New Jersey på østkysten av USA.
Et typisk kjennetegn er grisetangens store, eggformede luftblærer som finnes langs de belteformede bladene. Blærene gir tangen oppdrift ved høyvann. Dessuten gjør de det mulig å bestemme alderen på bladene. De første blærene dannes først etter ett til to år. Deretter dukker det opp en ny serie luftblærer ved grenene på skuddspissene hvert år. Alderen på bladene kan bestemmes ved å telle antall blærer nedover skuddspissene. Bladene kan bli opptil 15 år gamle, men heftskiven kan bli mye eldre, sannsynligvis flere tiår.
Om høsten dukker det opp korte kule- eller kølleformede fruktlegemer på sidegrenene til bladenes hovedakse. Disse fruktlegemene, som kalles «reseptakler», vokser på korte stilker. Deres oppgave er å danne kjønnsceller til neste generasjon. Fruktlegemene med hannlige og hunnlige kjønnsceller er plassert på forskjellige blader. De vokser gjennom vinteren fram til neste vår og sommer. Når fruktlegemene er modne, blir de lyse til olivengule og kjønnscellene frigjøres. Disse blir befruktet og deretter dannes det nye alger.
Grisetangen har en egenskap som ikke er observert hos andre makroalger. Den kan skrelle av den ytre «barken» (også kalt epidermis). Dette gjør det vanskelig for andre marine organismer å slå seg permanent ned på overflaten. Bare organismer som evner å trenge dypt inn under overflaten av algen, med rotlignende strukturer, kan vokse sammen med grisetang. Det gjelder for eksempel rødalgen grisetangdokke (Vertebrata lanosa).
Kommentarer (2)
skrev Andreas Bu
Bildet øverst i artikkelen har helt flat tallus og midtribbe med en blære på hver side. Overflaten er knudrete. Er det virkelig et bilde av Ascophyllum nodosum? De to bildene i artikkelen er svært ulike.
skrev Audun Rugstad
Takk for innspillet! Du har fullstendig rett, toppbildet viste blæretang (Fucus vesiculosus), ikke grisetang. Nå er bildet flyttet til riktig artikkel.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.