Fisk som er avhengig av saltvann for gyting og utvikling av yngel kalles saltvannsfisk. Arter som i perioder finnes i ferskvann, men som kun gyter i saltvann, klassifiseres derfor ikke som ferskvannsfisk, men som katadrome. Dette gjelder arter som ål og skrubbe. Allikevel inkluderes og forvaltes ål som en innlandsfisk, i lakse- og innlandsfiskloven. En betydelig andel av ål vandrer oppover i norske vassdragene, og kan oppholde seg der i over 16 år før de starter gytevandringen tilbake mot Sargassohavet.
I Norge er det 44 arter ferskvannsfisk, og minst 45 arter innlandsfisk (ål forvaltes også som en ferskvannfisk). Av disse har 32 arter vandret inn naturlig etter siste istid. I tillegg regnes 12 arter som innførte (noen er også invasive) fordi de trolig har kommet til landet med menneskets hjelp.
Det er store forskjeller i hvilke ferskvannsfisker som er å finne i de ulike delene av landet. I et betydelig antall vassdrag og høyereliggende norske innsjøer, så finner vi få ferskvannsfisker, og langt færre enn i de fleste andre vassdrag i Europa. På Vestlandet finnes i hovedsak arter som også kan overleve i saltvann, slik som laks og ørret. Disse har vandret inn til elvene og vassdragene fra havet etter istiden. På Svalbard og Jan Mayen finnes det kun faste bestander av røye.
De fleste artene har imidlertid vandret til Norge gjennom ferskvann, og disse finnes særlig i østlige og nordlige deler av landet. Dette gjelder for eksempel abbor og gjedde.
En fullstendig liste over Norges ferskvannsfisker finnes nederst i artikkelen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.