faktoranalyse

Faktoranalyse er særlig blitt benyttet i intelligensforskningen. Pionerene er briten Charles Spearman og amerikaneren Louis Leon Thurstone, som utviklet faktoranalysen for å finne frem til intelligensens struktur og sammensetning.

Faktoranalyse har også vært anvendt på andre områder innen psykologien, for eksempel i forsøk på å finne frem til et sett mer grunnleggende personlighetstrekk fra et individs svar på personlighetstester. Fremtredende representanter for denne anvendelsen er Hans Jürgen Eysenck og Raymond Bernard Cattell.

I dag er faktoranalyse mye brukt, spesielt i analysen av tester. En test består av flere testledd (spørsmål eller påstander personen skal ta stilling til), og faktoranalysen gjør det mulig å vurdere om de svar folk gir på de ulike testleddene i testen best kan forklares ut fra én, to eller flere underliggende faktorer.

Eksempelvis kunne faktoranalyse av data fra en test utviklet for å måle sosiale ferdigheter vise at testen består av to faktorer; sosial kompetanse og problematferd. Faktoranalysen vil videre vise i hvilken grad hvert av de enkelte testleddene henger sammen med disse to faktorene (dette omtales som faktorladninger).

Faktoranalyse ses i to varianter, eksplorerende og konfirmerende:

• Eksplorerende faktoranalyse gjennomføres med data som utgangspunkt, ofte uten en bestemt teori, og kan ses som en metode man kan bruke for å forenkle data. Eksempelvis kunne en forsker undersøke svar på ulike påstander knyttet til trafikkatferd, og finne at svarene grupper seg i faktorene fart, årvåkenhet i trafikken, og teknisk fokus.
• Konfirmerende faktoranalyse gjennomføres med teori eller bestemte forventninger som utgangspunkt, og undersøker om en forventet struktur i data foreligger. Den svenske statistikeren Karl Gustav Jöreskog (født 1935) har gitt viktige bidrag til denne metoden. I eksemplet over kunne man med denne metoden teste direkte om det er slik at svar på påstander om trafikkatferd grupperer seg i tre faktorer.

Faktoranalyse har også blitt benyttet i annen samfunnsvitenskapelig forskning, samt ikke minst innen naturvitenskapelig forskning, blant annet miljøfag og medisin.

De faktorene som antas i faktoranalyse, omtales som latente variabler eller konstrukter.

• statistisk metodelære