Dødsdrift er sammen med livsdriften en av de to grunndriftene i menneskelivet , ifølge Sigmund Freuds senere utforming av psykoanalysen. Dødsdriften sikter mot tilintetgjørelse og (selv)utslettelse, og er opprinnelig rettet innad, men kan kanaliseres utad som aggresjon, eller kobles sammen med seksualdriften til sadisme og masochisme.
Teorien om dødsdrift som en grunnleggende side ved menneskenaturen har møtt mye motstand, også innenfor psykoanalysen. Det er tvilsomt om dødsdriften egentlig eksisterer, selv om menneskers tilbøyelighet til å ville utrydde hverandre gjør teorien om en slik drift besnærende. Freud trakk teorien om aggresjonene og dødsdriften inn i sine modeller sent i sitt liv, fordi det var mange psykiske fenomener han ikke kunne forklare bare gjennom teorien om selvoppholdelsen og seksualiteten som de eneste grunnleggende driftene eller behovene. Enkelte biografer mener at første verdenskrig hadde innflytelse på Freuds utforming av teorien om dødsdriften.
Dødsdriften blir også kalt thanatos, på samme måte som livsdriften kan kalles eros eller libido.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.