blårev

Blåreven har en ensfarget grå til mørkebrun vinterdrakt, med et varierende innslag av hvite hår og hvite flekker. Sommerdrakten er gjerne mørk brun, men kan også se gråsvart ut. Fargen avhenger muligens av hvor sterkt bleika pelsen blir i sola, slik at en blårev som ser nesten svart ut like etter skifte til sommerpels seinere blir brun.

Det er stor variasjon i fargemønsteret på vinterpelsen. Bunnullen er mørkfarget, i motsetning til kvitrev som har helt hvit bunnull. Om våren blir blårevens vinterpels, eller restene av den, bleika av sola slik at den kan se nesten hvit ut. Blåreven kan da forveksles med kvitrev, den andre fargevarianten. Vinterpelsen er like tykk og lang som hos kvitreven.

Blåreven har vært langt sjeldnere i Norge enn kvitreven. Den er spesielt vanlig på enkelte arktiske øyer, som Island og Grønland. På Island er den vanligere i kystområder enn i innlandet, altså i områder med lite snø. Man tror at blåreven har en kamuflasjefordel framfor kvitreven i snøfrie områder, slik at den lettere fanger bytte og lettere unngår rovdyr. Andre faktorer kan imidlertid også være av betydning.

Oppdrett av fjellrev, spesielt blårev, starta på begynnelsen av 1900-tallet. Blårev utgjør størstedelen av produksjonen av reveskinn i Norge. Ulike mutanter og krysninger gir ulike fargetyper for den kommersielle produksjonen. Lyse fargevarianter har vært spesielt ettertrakta. Fjellreven som lever i revefarmer er domestisert, men ikke temmet på samme måte som andre husdyr. Det er kontroversielt å holde rovdyr i små bur og tett sammen.

• fjellrev
• kvitrev
• rev - oppdrett
• pelsdyroppdrett