bevissthet (psykologi)

En moderne forståelse av bevissthet vektlegger flere typiske kjennetegn:

• Bevissthet er subjektiv og privat (andre kan ikke observere det vi bevisst opplever). På den annen side er bevissthet et produkt av at vi har språk og begreper, noe som er sosialt etablert i den kulturen vi lever i.
• Bevisstheten oppleves som subjektivt sammenhengende.
• Bevissthet om noe avhenger av hva vi retter oppmerksomheten mot. Bevissthet er selektiv – det man er bevisst om til enhver tid skjer på bekostning av annet man kunne fokusert på.
• Det man er bevisst om, kan være så mangt: Påvirkninger fra omgivelsene her og nå, minner, tanker og planer, forventninger, følelser og annet.
• Bevissthet kan foreligge i ulike grader, fra å være fokusert og årvåken overfor noe, til å være uoppmerksom eller ute av stand til å oppfatte noe (som når man sover eller er påvirket av rusmidler).
• Bevissthet er selvreflekterende – det er jeg som har bevissthet, og man kan være seg bevisst det at man er bevisst om noe (se metakognisjon).
• Bevissthet kan typisk beskrives verbalt – man kan rapportere om det man er bevisst om til andre.
• Bevissthet har en rolle i valg og styring av målrettede handlinger.

I moderne psykologi har bevissthetsbegrepet blitt supplert med andre begreper som har nyansert vår forståelse av ulike bevissthetsfenomener.

For eksempel har studier av oppmerksomhet vist at vår kapasitet til å være oppmerksom på noe er begrenset: Det at vi fokuserer på noe her og nå medfører ofte at andre ting ikke kan være i fokus samtidig. Dette innebærer at det vi i prinsippet kan være bevisste om, er langt mer enn hva vi faktisk er bevisste om her og nå.

Bevissthetsbegrepet har også en nær relasjon til kognisjon, et samlebegrep som omhandler (foruten oppmerksomhet) prosesser som persepsjon, hukommelse, begreper og mer.

Hva vi er bevisste om, er en funksjon av situasjonen vi befinner oss i, hva som har skjedd tidligere, og en rekke andre forhold, ikke minst individuelle:

• Informasjon fra omgivelsene og kroppen. Gjennom sanseorganene får vi informasjon fra miljøet og kroppen. Stimulering av sanseorganene tolkes (persepsjon) og danner et viktig grunnlag for vår bevissthet om omgivelsene og oss selv. Merk at persepsjonsprosessen er en «kreativ» prosess, som betyr at vi tolker stimulering ut fra tidligere erfaring, interesser og annet.
• Minner og kunnskap. Ting vi husker, både personlige minner og mer generell kunnskap, er viktige for vår bevissthet. Langtidshukommelsen er den samlede databasen vi har av erfaring og kunnskap, og denne utgjør naturlig nok en viktig del av hva vi kaller bevissthet.
• Tanker, planer og forventninger. Hva som opptar oss, hva vi tenker å gjøre i nær og fjernere fremtid, og forventninger er alle kognitive forhold som kan påvirke bevisstheten vår.
• Følelser og humør. Om man er oppstemt og positivt innstilt til fremtiden, eller pessimistisk og negativt innstilt, vil kunne påvirke hva vi er bevisste om, og hvordan.
• Personlighetsvariabler. Mennesker er ulike, og slike ulikheter vil kunne påvirke hva vi er bevisste om.

Bevissthet er nødvendig i mange sammenhenger der vi skal gjøre vurderinger, valg og handlinger. Når slike prosesser gjennomføres med bevisst oppmerksomhet, omtales de som kontrollerte. Et eksempel er montering av et møbel etter bruksanvisning, der man bevisst gjennomfører hvert steg i prosessen til man er ferdig. Motsatt kan man tenke seg at en som har kjøpt fem slike møbler. Etter hvert vil man gjennomføre monteringen basert på erfaring, og dermed i mindre grad følge bruksanvisningen. En person som monterer møbler til daglig vil i enda mindre grad følge noen bruksanvisning og i stedet gjøre alt uten spesiell bevisst oppmerksomhet – personen har automatisert denne ferdigheten.

Mye av det vi gjør i dagliglivet er automatisert i den forstand at vi har gjentatt en handling så ofte at den kan utføres på «autopilot». Slike automatiserte handlinger beslaglegger i liten grad oppmerksomhetsressurser, og utføres med liten grad av bevissthet.

Forskning har avdekket en rekke faktorer av betydning for hva vi gjør og tenker, men som ikke bevisst oppleves subjektivt og som derfor er «ubevisst» for personen selv. Her er det nærliggende å nevne Sigmund Freuds bidrag, som nettopp var at mye av det som styrer vår bevisste opplevelse ikke er tilgjengelig for bevissthet. I dag er Freuds bidrag mest av historisk interesse. Likevel er det klart at en rekke forhold vi ikke bevisst er klar over har betydning for bevisst opplevelse. Generelt vises eksempler på dette gjennom begreper etablert i forskning. To eksempler:

• Mestringstro (self-efficacy). Albert Bandura har vist at de tanker vi har om vår evne til å lykkes med noe (for eksempel eksamen, få en jobb) påvirker utfallet. Har man lav mestringstro i å oppnå X, vil man med mindre sannsynlighet oppnå X. Personen er selv i liten grad bevisst sin mestringstro, men mestringstro (målt ved hjelp av egnede måleinstrumenter) vil likevel ha betydning. Mestringstro er derfor en «ubevisst» faktor som påvirker personens atferd og bevissthet.
• Attribusjon. Hvordan vi forklarer egen og andres atferd – attribusjon – har betydning for vår selvoppfatning og oppfatning av andre, og dermed for vår (selv)bevissthet. Eksempelvis vil en person som forklarer egne nederlag ved stabile egenskaper («jeg strøk til eksamen fordi jeg er så dum») indirekte etablere en selvbevissthet som ikke bare er negativ, men som også er vanskelig å endre.

Mye forskning de siste tiår har fokusert på hvordan stimuli og hendelser personen ikke seg bevisst likevel påvirker personens atferd. Vi nevner et par eksempler:

• Subliminal påvirkning innebærer at personen eksponeres for stimuli av så kort varighet eller styrke at de, fysisk sett, er umulig å oppfatte bevisst, men som likevel antas å ha innvirkning på hva personen senere gjør og tenker. En variant er at personen eksponeres for stimuli som er så utilgjengelige eller komplekse at de ikke bevisst kan fortolkes, men at de likevel påvirker atferd (se implisitt læring).
• Blindsight innebærer at personer som er funksjonelt blinde (på grunn av skader i synsbarken) likevel kan reagere på stimuli de ikke «ser».

Søvn er en bevissthetstilstand der personen bare i liten grad er mottakelig for ytre stimuli, og der bevissthet er sterkt redusert eller fraværende. I faser av søvnperioden observeres REM-søvn, der drømmer typisk forekommer. Drømmesøvn kjennetegnes ved aktivitetsmønstre i hjernebarken som ligner våken (og bevisst) tilstand, men i drømmesøvnen er det ikke snakk om ekstern påvirkning gjennom sansene som når vi er våkne.

• bevissthet – filosofi
• kognitiv
• metakognisjon
• oppmerksomhet
• hukommelse