Berglyng er en planteslekt i lyngfamilien med rundt 200 arter av små eviggrænne busker med klokkeblomster. De er utbredt i fjelltrakter i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Australia. Flere arter dyrkes som prydplanter. Mange av artene har spiselige bær som utnyttes lokalt. Frukten er et «falskt» bær, siden det er en kapsel omgitt av et oppsvulmet, saftig beger.
Slekten omfatter rundt 200 arter. Noen av artene har norske navn. Alle artene har et todelt vitenskapelig navn, hvor det første navnet er slektsnavnet Gaultheria og det andre navnet er for arten.
Krypende krypberglyng (Gaultheria procumbens) har hvite blomster og dyrkes som prydplanter. Den er lite hardfør og dyrkes i Norge bare på Vestlandet.
Klaseberglyng (Gaultheria shallon) har røde blomster. Den er som krypberglyng lite hardfør og dyrkes i Norge bare på Vestlandet.
Berglyng (Gaultheria shallon) er hjemmehørende i vestlige deler av Nord-Amerika.
Busken blir opptil 1,5 meter høy. Bladene er læraktige. Blomstene er små, hvite til rosa, klokkeformete og sitter i klaser. Bærene er mørkeblå til lilla, rundt 10 mm i diameter og inneholder tallrike bitte små frø. Bærene kalles også salal-bær. Engelske navn er salal, shallon og gaultheria.
Bærmyrt (Gaultheria mucronata) er hjemmehørende i sørlige Argentina og Chile. Bærene er søte og saftige, men ganske smakløse. Her hjemme blir bærmyrt først og fremst brukt som prydplante og bærene benyttes sjelden. Andre navn er prickly heath (engelsk) og chaura (spansk, Chile). Også frukter fra Eugenia-slekta kalles bærmyrt (se eugenia-bær).
Krypberglyng (Gaultheria procumbens) er en krypende busk hjemmehørende i Nordøst-Amerika. Bærene er røde og glinsende og har en krydret smak. Andre navn er checkerberry, eastern teaberry, boxberry og American wintergreen (engelsk).
Moxie plum (Gaultheria hispidula) er en liten, krypende busk hjemmehørende i Nord-Amerika. Planten kan danne store matter og har velduftende blader. Bærene er eggformete, hvite og smaker syrlig. Annet navn er creeping snowberry (engelsk).
Både bærene og bladene er spiselige. Bærene er søte og minner litt om blåbær, men har en mer krydret smak. De spises naturell, tørkes eller brukes til syltetøy, hermetikk og i paier. Tradisjonelt har bærene vært en viktig næringskilde for urbefolkningen i Nord-Amerika. Bladene er aromatiske og brukes av og til som krydder, spesielt i fiskesuppe, og til te. Olje fra bladene er også egnet til å smaksette øl og sukkertøy.
Det farmakologiske produktet vintergrønnolje utvinnes av berglyngarter.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Ericales | lyngordenen |
| Familie | Ericaceae | lyngfamilien |
| Slekt | Gaultheria |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.