Store industrianlegg ble reist i Kirkenes, Mo i Rana, på Sundalsøra, Karmøy, Herøya og i Kristiansand. Med oljealderen ble det blant annet bygd boligkvarter på plattformene, forsyningsbaser og serviceindustri i Dusavika og Tananger, raffinerier på Mongstad, Tjeldbergodden og til sist Melkøya ved Hammerfest. Arkitektenes rolle i disse prosjektene har vært begrenset, blant unntakene var Njål Eide og Geir Grung som også designet og innredet flere skip.
Banker, industri, sjøfart og handel skulle administreres. Først kom store, enkeltstående bygg som Hydrobygget og Elkems bygg i Oslo (nå NHO). Så ble hele områder tatt i bruk. Pipervika i Oslo ble sanert, opp kom store forretningsbygg. Det samme skjedde med deler av Stavanger sentrum. Etter hvert ble bykjernene for små, og Veritas, Statoil, IBM og Shell valgte steder som Sandsli utenfor Bergen, Forus ved Stavanger og Bærum eller Kolbotn utenfor Oslo, alle lett tilgjengelig med bil. Byggene med store, åpne kontorlandskap ga økt etterspørsel etter interiørarkitekter.
Da oljealderen flyttet det økonomiske tyngdepunktet mot Vestlandet, hang de større arkitektfirmaene seg på. Oppkjøp, nye samarbeidsmodeller og antall ansatte økte for å holde tritt med større oppdrag og raskere gjennomføringstid.
Eierforholdene til bygg begynte å endre seg. Til nå var det meste formålsbygg som skulle dekke eierens eget behov. Nå ble det vanligere at bygg ble reist av eiendomsselskap for utleie eller salg. Det innebar en gradvis endring av forholdet mellom arkitekt og oppdragsgiver som gradvis i mindre grad var brukere av bygningene. Eiendomsutviklere eller totalentreprenører fikk rollen som mellommenn mot et løfte om fast pris.
Dette åpnet for at interiørarkitekter i større grad ble engasjert av leietakerne for å tilpasse og utforme leiearealene til brukernes behov. For å holde tritt med større oppgaver og høyere tempo ble tegneprosessen delvis automatisert (DAK, senere BIM).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.