Akrylmaling er maling med akrylharpikser, altså polymerer av akryl- og metakrylsyreestere, som bindemiddel. De produseres vanligvis som vandige dispersjoner, akryllateksmaling. Akrylmaling har god værbestandighet og vannfasthet (vaskbarhet), og den brukes mye på mur- og treverk innen- og utendørs.
Bakgrunn og anvendelser
Akrylharpiks ble utviklet av den tyske forskeren Otto Röhm på begynnelsen av 1900-tallet, og senere utviklet videre til akrylmaling. Akrylmaling ble vanlig kommersielt tilgjengelig på 1950-tallet, og fås i dag i spann eller tuber.
Til innendørs dekke av vegger benytter man gjerne en liter maling på 8 m2 for et strøk. Til maling på lerret vanner man gjerne ut malingen eller tilsetter stoffer for å endre farge og tørketid. Innen billedkunsten konkurrerer akrylmaling i popularitet med oljemaling. Den er løselig i vann, men kan også brukes med et spesielt polymert medium. Den gulner ikke, og den tørker raskt.
Helse og miljø
Akrylmaling basert på vanndispersjoner avgir mindre gasser enn oljebaserte malinger som benytter løsemidler som white spirit, og antas derfor å være mindre helseskadelige. Det er imidlertid mulig å oppleve irritasjon i slimhinnene og utvikle allergier også mot akrylharpikser. Videre er akrylmaling basert på polymerer som skal leveres til destruksjon eller gjenvinning, da den kan bidra til forurensing og mikroplast dersom man heller den direkte ut i avløpet eller naturen. Ved avskraping av maling utendørs må man sørge for at det som faller ned samles opp og ikke ender som mikroplast.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.