Yitzhak Rabin

Yitzhak Rabin var en israelsk offiser og politiker som var statsminister i Israel fra 1974 til 1977 og igjen fra 1992 til 1995. Som statsminister inngikk han Oslo-avtalen med PLO i 1993, noe som ga ham Nobels fredspris i 1994 sammen med utenriksminister Shimon Peres og PLO-leder Yasir Arafat. Rabin ble myrdet av en religiøs ekstremist og motstander av Oslo-avtalen i 1995.

Yitzhak Rabin var øverstkommanderende for den israelske nordkommandoen fra 1956 til 1959 og Israels generalstabssjef fra 1964 til 1968. Fra 1968 til 1972 var han Israels ambassadør til USA. I 1974 ble han statsminister og leder for Israels arbeiderparti etter Golda Meir, men i 1977 måtte han trekke seg fra begge stillinger på grunn av visse private forsyndelser mot valutalovgivningen.

Rabin kom tilbake som forsvarsminister fra 1984 til 1990, og i 1992 ble han på ny leder av Arbeiderpartiet og statsminister etter valget i juni. Som tidligere «hauk» hadde han tilstrekkelig troverdighet til å inngå fredsavtalen med PLO gjennom den såkalte Oslo-prosessen i 1993, en innsats som ga ham Nobels fredspris i 1994. Under et folkemøte i Tel Aviv 4. november 1995 ble Rabin skutt og drept av den religiøse høyreekstremisten Yigal Amir, som var motstander av Oslo-avtalen og hevdet han handlet «på ordre fra Gud».