Sebald tok magistergraden i 1968 om den tyske forfatteren Carl Sternheim, og leverte i 1973 en doktoravhandling om Alfred Döblin. Han skrev artikler om forfattere som befinner seg noe på siden av hovedstrømningene i den tyskspråklige litterære kanon, og publiserte to bøker med artikler om østerriksk litteratur. I essaysamlingen Logi in einem Landhaus (1998) diskuterer Sebald noen av sine kunstneriske forbilder, som Johann Peter Hebel, Gottfried Keller, Eduard Mörike og Robert Walser. I et kapittel om hyperrealismen i maleren Jan Peter Tripps bilder hevder Sebald at han finner en metafysisk dybde i den realistiske kunsten, og at realistiske overflater i malekunsten skaper et gåtefullt nærvær av noe fraværende. En lignende teknikk kan sies å gjelde for Sebalds egne prosatekster, som har realistiske og konkrete rammefortellinger, men som i hovedsak tematiserer glemte historiske hendelser og abstrakte kunnskapsområder.
Kvaliteten på Sebalds litteraturkritiske arbeider er omdiskutert, og som litteraturviter følger Sebald bare delvis disiplinens metodiske standarder. Mange av artiklene hans analyserer bare i liten grad skjønnlitterære tekster, og diskuterer heller moralske og personlige anliggender hos forfatterne hans skriver om. Han møtte særlig mye motstand for to artikler om forfatterne Alfred Andersch og Jurek Becker, som Sebald kritiserte for å ha handlet moralsk galt under andre verdenskrig.
Etter en forelesningsrekke i Zürich i 1997 utkom essaysamlingen Luftkrig og litteratur (originalutgave: Luftkrieg und Literatur, 1999. Norsk oversettelse i 2007), der Sebald kritiserer den tyske etterkrigslitteraturens fremstillinger av bombeangrepene på tyske byer under andre verdenskrig. I sin polemiske fremstilling mener Sebald at forfatterne benyttet seg av språklige klisjeer i skildringene av allierte bombeangrep, og at forfatterne ikke ga en passende litterær form til kollektive traumer, men snarere bidro til å nøytralisere og fortrenge sivilbefolkningens traumatiske opplevelser av bombekrigen. I den påfølgende debatten ble det innvendt at Sebald hadde en ufullstendig oversikt over temaets behandling i tysk litteratur, og at hans alternative syn på en litterær bearbeiding av kollektive traumer var endimensjonalt og lite nyttig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.