Verdun

Verdun er en gammel gallisk by, romernes Verodunum. Ved det berømte «forliket i Verdun» i 843 ble det karolingiske Frankerriket delt i tre riker. Delingen ble grunnlaget for de senere nasjonalstatene Frankrike og Tyskland.

Etter delingen kom Verdun under den midtre delen, Lothringen, og ble tysk riksstad på 1200-tallet. Bispedømmet ble underlagt den franske kongen i 1552. Verdun ble til slutt fransk etter trettiårskrigen, ved freden i Westfalen i 1648.

Verdun har en strategisk meget viktig beliggenhet og spilte en rolle både under Napoleonskrigene og den fransk-tyske krig i 1870–1871.

Befestningene ble fra 1890-årene modernisert som en av hovedfestningene på Frankrikes østgrense, med hovedvekten lagt på om lag 40 permanente fort og batterier som lå i en ring på høyden utenfor byen.

Fra Marneslaget i 1914 til første verdenskrigs slutt gikk fronten like foran Verdun. De voldsomste kampene fant sted i 1916 under tyskernes store offensiv under general Erich von Falkenhayn i februar–august, og franskmennenes avgjørende motangrep under Philippe Pétains ledelse i oktober–november, som førte til at frontene «stivnet».

Anslagsvis 377 000 franske og 337 000 tyske soldater falt under kampene i 1916, uten at slaget fikk avgjørende betydning for krigsutfallet på annen måte enn at begge armeer ble sterkt svekket.