Veneto
Faktaboks
- Uttale
- vˈɛneto
Natur
Den sørlige delen domineres av Posletta, den nordlige delen av Alpene (Dolomittene). En rekke fjell når over 3000 moh. i nord. Regionen gjennomstrømmes av en rekke elver, blant andre Adige, Piave, Brenta og Po, som renner ut til kysten, der flere landtanger danner lagunen Veneto.
Næringsliv
Veneto har et variert jordbruk. I sør og sørøst dyrkes mais, hvete, sukkerbeter og ris i det fruktbare og irrigerte slettelandet. I de sørvendte fjellskråningene dyrkes frukt (epler, ferskner, kirsebær), vindruer og grønnsaker, og høyere opp er det storfehold og skogbruk. Det er meget stor vinproduksjon (Valpolicella, Soave, Bardolino og Custoza). Regionen har betydelige energiressurser, med vannkraft i Dolomittene og rike naturgassfelt i Podeltaet. Det er også bly- og sinkforekomster i Dolomittene. Det finnes også petroleumsraffinering, kjemisk og metallurgisk industri. Regionen har for øvrig mye tekstilindustri og produksjon av sko, møbler, smykker og garverier. Venezia er kjent for sin glassvareindustri, som særlig er konsentrert om Murano. Det er betydelig turisttrafikk i regionen, særlig til Venezia, Verona, Padova, Vicenza og vintersportsstedet Cortina d'Ampezzo. Veneto har et tett vei- og jernbanenett, og viktige havner i Venezia og Chioggia.
Historikk
Romerne underla seg området på 100-tallet fvt. og gjorde Aquileia til hovedstad. Under folkevandringene led området sterkt, men på 900-tallet begynte byene å ha fremgang. I begynnelsen av 1400-tallet fikk Venezia overtaket og underla seg det øvrige Veneto. I 1797 kom landskapet under Østerrike, som i 1866 måtte avstå det til Italia. Deler av Veneto ble i 1947 avstått til Jugoslavia. Venezia Tridentina ble 1919–1947 brukt om den nåværende autonome region Trentino-Alto Adige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.