Tsjadsjøen

Strandlinjer viser at Tsjadsjøen tidligere var større enn den er i dag. Innsjøen ble på sitt største, i 1963, målt til cirka 25 000 kvadratkilometer, med en gjennomsnittlig dybde på 1,5 meter. Imidlertid har innsjøen alltid variert i størrelse – man fryktet allerede på slutten av 1920-tallet at innsjøen kunne forsvinne, mens den aldri har vært større enn den var i 1963. Tsjadsjøen har stor fordamping. Det driver mer eller mindre sand inn fra ørkenen, og den varierende avsetningen fra inntakselvene, samt endringer i vegetasjon, er medvirkende årsaker til at vannstanden varierer. Det samme er klimavariasjoner og økt bruk av vannet fra innsjøen til kunstig irrigasjon.

Det er stor uenighet om hvorvidt Tsjadsjøen er i ferd med å tørke inn. Mens mange politikere i landene rundt innsjøen ønsker penger til å endre elveløp slik at vanntilsiget i Tsjadsjøen vil øke kraftig, hevder enkelte forskere at vannvariasjonen i innsjøen skyldes naturlige klimavariasjoner og økt irrigasjon. Debatten om Tsjadsjøen er med andre ord både politisk og faglig.

Boko Haram har siden 2012 utført en rekke angrep mot befolkningen som lever på øyer i Tsjadsjøen, og området er i dag svært utrygt.

I februar 2017 arrangerte Utenriksdepartementet en internasjonal giverlandskonferanse hvor Norge lovet å støtte landene rundt Tsjadsjøen (Nigeria, Niger, Kamerun og Tsjad) med inntil 1,6 milliarder kroner. Ett år etter konferansen er det fortsatt få prosjekter som har sett dagens lys. De humanitære behovene for folk som lever på øyer i Tsjadsjøen eller i områdene rundt innsjøen er store og økende.

I mars 2020 drepte Boko Haram 93 tsjadiske soldater ved Tsjadsjøen. Drapene ble gjengjeldt med en militær offensiv ledet av daværende president Idriss Déby hvor flere enn 1000 Boko Haram-sympatisører ble drept.

• Tsjads geografi
• Tsjad