Toulouse (grevskap)

Toulouse var et fransk grevskap i middelalderen. Grevene av Toulose opptrådte som uavhengige fyrster i det sørlige Frankrike.

Den første greven av Toulouse var Chorson, som ble innsatt i verdigheten av Karl den store i 778. Det grevelige dynastiet ble grunnlagt i 849, da grev Fredelon tok Toulouse i len av den franske kongen. Ved hans død overtok broren Raymond 1 (død 862) grevskapet. Hans sønnesønn, grev Raymond 2 (død 924), slo araberne i et slag ved Toulouse i 920. Han var far til Raymond 3 Pons (død 950), som ble hertug av Aquitania for sin levetid, og var oldefar til korsfarerlederen, grev Raymond 4 (død 1105), som føyde Rouergue, Nîmes og Narbonne til grevene av Toulouses besittelser.

Raymond 4 var oldefar til grev Raymond 6 (død 1222), som fra 1215 til 1218 var fordrevet fra Toulouse av Simon de Montfort, etter at han ble anklaget for å ha sympatier med katarene. Hans sønn, grev Raymond 7 (død 1249), ble tvunget til å avstå store deler av sitt territorium til kongen av Frankrike. Slekten døde ut med hans datter Jeanne av Toulouse, som var gift med Alphonse av Poitiers. Ved hans død 1271 ble grevskapet inndratt under den franske krone. Kong Ludvig 14 av Frankrikes sønn med Madame de Montespan, hærføreren Louis Alexandre de Bourbon (1678–1737), førte tittelen greve av Toulouse.

Slekten Toulouse-Lautrec(-Monfa), som maleren Henri de Toulouse-Lautrec-Monfa (1864–1901) tilhørte, er kjent siden 1390. Slekten hevder at den er en yngre gren av huset Toulouse, men dens nedstamning er kun via kvinneledd.