[go: up one dir, main page]

Rolling Stones, The

The Rolling Stones under en konsert i Storbritannia i 2003. Fra venstre: Ronnie Wood, Mick Jagger, Charlie Watts og Keith Richards

Av /NTB Scanpix ※.

The Rolling Stones er ei britisk rockegruppe. De er fortsatt en av rockens største konsertattraksjoner, over femti år etter starten, anført av den karismatiske vokalisten Mick Jagger og gitaristen Keith Richards, som har skrevet de fleste av deres klassikere.

Bandet ble dannet i 1962 i London av Mick Jagger (født 1943), sang og munnspill; Keith Richards (født 1943), gitar og sang; Brian Jones (1942–1969), gitar; Bill Wyman (født William George Perks, 1936), bass; og Charlie Watts (1941–2021), trommer. Jones sluttet i 1969, og døde like etter. Han ble erstattet av Mick Taylor (født 1949), som sluttet i 1974 og etter hvert ble etterfulgt av Ronnie Wood (født 1947, tidligere medlem av Faces).

Gjennombrudd

Gruppa tok navnet sitt fra en sang av Muddy Waters, og singledebuterte med en versjon av Chuck Berrys Come On i 1963, etterfulgt av The Beatles' I Wanna Be Your Man samme år og Buddy Hollys Not Fade Away året etter. De slo for alvor gjennom i 1964 med sine versjoner av amerikanske rhythm and blues-sanger, for eksempel It's All Over Now og Little Red Rooster, og siden har de i stor grad holdt seg til denne stilen.

1960-årene

The Rolling Stones
The Rolling Stones i 1966.
The Rolling Stones
Av /NTB.
Stones på Sjølyst
The Rolling Stones har gjestet Norge flere ganger, første gang med to konserter i Sjølysthallen i Oslo 1965.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Fra 1965 (singlen The Last Time) ble så godt som hele repertoaret skrevet av Jagger og Richards, og Jaggers stemme og Richards' stilskapende gitarspill har hele tiden utgjort hovedingrediensene i gruppas spesielle lydbilde. Med Time Is On My Side (1964) og (I Can't Get No) Satisfaction (1965) slo de igjennom også i USA.

Nå fulgte kjempehitene på rekke og rad: Get Off Of My Cloud og As Tears Go By i 1965; Nineteenth Nervous Breakdown, Mother's Little Helper, Paint It Black og Have You Seen Your Mother, Baby, Standing In The Shadow? i 1966; og Let's Spend The Night Together/Ruby Tuesday og We Love You/Dandelion i 1967.

Etter et psykedelisk sidesprang med albumet Their Satanic Majesties Request (1967) og diverse problemer, blant annet med narkotikarelaterte arrestasjoner, kom de sterkt tilbake med jordnær rock på de kritikerroste albumene Beggars Banquet og Let It Bleed, og hitene Jumping Jack Flash (1968) og Honky Tonk Women (1969).

1970-årene

1970-årene ble innledet med albumene Get Yer Ya-Ya's Out! (1970; live), Sticky Fingers (1971) og Exile On Main St. (1972), som er blitt stående som høydepunkter i karrieren. Deretter ble det imidlertid lenger mellom godbitene. Men Some Girls (1978) viste at de fortsatt var å regne med. Omtrent samtidig slapp Richards utrolig lett fra en arrestasjon for besittelse av heroin i Canada. Han ble dømt til å gjennomgå avvenning og til å spille et par veldedighetskonserter og gjennomførte begge deler. The Rolling Stones' største hits dette tiåret var Brown Sugar (1971), Tumbling Dice (1972), Angie (1973), It's Only Rock 'N Roll (But I Like It) (1974), Fool To Cry (1976), Beast Of Burden (1978) og Miss You (1978).

1980- og 1990-årene

I 1980- og 1990-årene ble gruppas karriere preget av utgivelser som er blitt møtt med blandet kritikk, stort anlagte turneer og til dels lange perioder der medlemmene har holdt på med andre ting. Samtlige har utgitt plater på egen hånd, uten at det har vakt særlig oppsikt. Det gjorde derimot en offentlig krangel mellom Jagger og Richards i 1986–1987, da mye tydet på at de aldri ville samarbeide igjen.

I 1990-årene var de imidlertid etter mange kritikeres mening bedre enn på svært lenge. Wyman sluttet i 1992, og siden har amerikaneren Darryl Jones vært innleid som bassist. I 2005 høstet de strålende kritikker for albumet A Bigger Bang og dro på enda en stort anlagt verdensturné. The Rolling Stones' største hits i denne perioden var Emotional Rescue (1980), Start Me Up (1981), Undercover Of The Night (1983), Harlem Shuffle (1986) og Mixed Emotions (1989).

2000-tallet

The Rolling Stones feiret 50-årsjubileum i desember 2012 med å holde konserter i London (med Mick Taylor og Bill Wyman som gjesteartister) og New York (med Taylor). Taylor gjestet også da bandet i juli 2013 returnerte til Hyde Park, der de sist spilte i 1969. De to konsertene avfødte samme år albumet Sweet Summer Sun – Hyde Park Live.

Bandet gikk tilbake til sine blues- og rhythm & blues-røtter på Blue & Lonesome (2016), som bare består av coverlåter. Samme år kom liveplata Havana Moon, som ble innspilt på Cuba i mars 2016. Høsten 2017 kom det ut liveopptak fra BBC radio på On Air.

5. august 2021 trakk Charlie Watts seg fra høstens USA-turné av helsemessige grunner, og anbefalte Steve Jordan som sin erstatter. 24. august døde Watts på et sykehus i London.

Filmer

Gruppa har figurert i flere kinolanserte dokumentarfilmer. De mest kjente er Gimme Shelter (1970) i regi av David og Albert Maysles, om omstendighetene rundt en gratiskonsert på motorsportarenaen Altamont i California som endte i vold og kaos, og Shine A Light (2008) i regi av Martin Scorsese, fra konserter i Beacon Theater i New York City i 2006.

Britiske studioalbum:

  • The Rolling Stones, 1964
  • No. 2, 1964
  • Out Of Our Heads, 1965
  • Aftermath, 1966
  • Between The Buttons, 1967
  • Their Satanic Majesties Request, 1967
  • Beggars Banquet, 1968
  • Let It Bleed, 1969
  • Sticky Fingers, 1971
  • Exile On Main St., 1972
  • Goats Head Soup, 1973
  • It's Only Rock 'N Roll, 1974
  • Black And Blue, 1976
  • Some Girls, 1978
  • Emotional Rescue, 1980
  • Tattoo You, 1981
  • Undercover, 1983
  • Dirty Work, 1986
  • Steel Wheels, 1989
  • Voodoo Lounge, 1994
  • Bridges To Babylon, 1997
  • A Bigger Bang, 2005
  • Blue & Lonesome, 2016
  • Hackney Diamonds, 2023

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bonanno, Massimo: The Rolling Stones Chronicle: The First Four Decades, 1997
  • Davis, Stephen: Old Gods Almost Dead: The 40-year Odyssey of the Rolling Stones, 2001
  • Norman, Philip: The Life and Good Times of the Rolling Stones, 1989
  • Ose, Bård: 30 år med Rolling Stones: en komplett platehistorie, 1993
  • Wyman, Bill & Richard Havers: Historien om The Rolling Stones, 2002

Kommentarer (1)

skrev Svein Askheim

På tross av motpolen The Beatles, var 60-årene storhetstiden da The Rolling Stones slo igjennom for fullt. 70-årene var problemårene for The Rolling Stones, men alle problemene med blant annet rus ble deres identitet, som ungdommen identifiserte seg med, og som medførte enda flere solgte album.
Samlealbumet Hot Rocks fra 1971 solgte 12 millioner eksemplarer og inneholdt
Play with Fire, Under my Thumb og Gimme Shelter. Hvorfor ble utskjelte The Rolling Stones så store og for ettertiden så minneverdige?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg