Stonehenge
Inngangen til anlegget fra andre fase ligger på det nåværende Stonehenges akse, som er orientert etter soloppgangen ved sommersolverv.
Stonehenge er et fortidsminne fra steinalderen, som ligger cirka 13 kilometer nord for Salisbury i Wiltshire, England. Anlegget består av en jordvoll og en litt yngre sirkelformet steinsetting. Det er reist i tre hovedfaser fra yngre steinalder og inn i bronsealder. Stonehenge er en form for cromlech.
Stonehenge har trolig hatt en religiøs funksjon. En teori går ut på at det har vært benyttet for astronomiske observasjoner. Arkeologiske undersøkelser av omgivelsene har siden 2003 avdekket en førhistorisk landsby.
Tre hovedfaser i Stonehenges tilblivelseshistorie kan skilles ut.
Første fase er tidfestet til cirka 3000 fvt. og omfatter en voll med diameter omkring 100 meter og en grøft, samt 56 sirkulært plasserte hull nedgravd i bakken rett innenfor vollen og en stor stein («Hele»-stone) i en adkomstakse fra nordøst. Hullene ble oppdaget i 1666 av John Aubrey, og kalles derfor ofte Aubrey-hullene (engelsk Aubrey holes).
Andre fase innledes rundt 2100 fvt. og omfatter en ufullendt dobbeltsirkel (diametre på henholdsvis 20 og 25 meter) med 82 «blå» steinstøtter (vulkansk bergart). Steinene, som veier opptil fire tonn, er fraktet over en avstand på nesten 400 kilometer fra Prescelly-fjellene i Pembrokeshire i Wales. Inngangen til dette anlegget ligger på det nåværende Stonehenges akse, som er orientert etter soloppgangen ved midtsommer.
I denne fasen ble adkomstaksen forlenget til elven Avon, ca. 3 kilometer østover.
Tredje fase strekker seg fra cirka 2000 til cirka 1500 fvt. og innledes med anleggelsen av en sirkel (største diameter 30 meter) bestående av opprinnelig 30 store opprettstående steinblokker (av lokal sandstein, sarsen) med overliggere. Steinblokkene ble da fraktet fra Marlborough Downs ca. 32 kilometer mot nord. Innenfor denne sirkelen ble det reist, dels i en oval sirkel, dels i hesteskoform, vulkanske («blå») stein fra andre fase. I midten står restene av en hesteskoformet innhegning, opprinnelig bestående av ti sandsteinsblokker med fem overliggere; de største av disse blokkene er ni meter høye og veier nesten 50 tonn. Anlegget har vært tolket som kultsted og/eller observatorium.
Fra elven Avon leder en 2,8 kilometer lang prosesjonsvei, anlagt i flere faser frem mot cirka 1100 fvt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.